God søndag!
Denne uka har smartbykonferansen Nordic Edge Expo blitt arrangert i Stavanger. Les mer om den og annet i ukens post! >>>
Nordic Edge Expo
Denne uka har konferansen og utstillingen Nordic Edge Expo gått av stabelen. Den viser frem ny teknologi, som skal gjøre offentlige tjenester mer effektive, frigjøre tid til omsorg og redusere klimagassutslipp. Rett og slett skape smartere byer. Stavanger er en smartby. Men hva betyr egentlig det?
Her skal jeg fortelle dere noen konkrete eksempler på hvordan smartbyen materialiserer seg:
Temperaturmålere i basseng og på badestrender
Det finnes jo de som syns det er varmt nok til å bade i Norge – enten det er juli eller jul. Jeg tilhører ingen av gruppene. Men for de som syns det er kjekt med helårsbading, så er det nå satt ut temperaturmålere på badestrender og i kommunale basseng. Da kan innbyggerne sjekke her hvor kaldt eller «varmt» det er i vannet, før de pakker badetøy og håndkle. Det gjør livet litt lettere og mer forutsigbart.
Sensor i gatesluk
Det finnes tusenvis av gatesluk i kommunen og det er selvsagt ansatte som fysisk sjekker at disse ikke blir tette. Det er både ineffektivt og gir oss ikke sikkerhet om at sluk ikke blir tette. I tiden fremover blir det særlig viktig at gatesluk tar unna overflatevann, da det blir mer ekstremnedbør i årene som kommer. Nå installeres det sensorer i alle gatesluk og kumlokk, og vi kan dermed bruke tid på å holde slukene åpne og at de kan ta unna vann. De vil bli renset for sand og slam før det blir oversvømmelse.
Retningsvisere i sentrum
Det er og vil fremover bli utplassert tre retningsvisere i Stavanger sentrum som kan snus og endrer hva de viser. Det vil både være til glede for turister, som kan se retningen til Domkirka, Fargegata eller Valgbergtårnet, med et skilt som snur seg mot retningen og som kan benytte ulike språk. Men det kan også være til glede for byens innbyggere ved at den for eksempel kan vise at «Om 10 minutter er det konsert med Jan Eggum på Sting». Den skal gjøre det enklere og kjekkere å bruke byen.
Langtidssyke elever
Men noe av det som er viktigst er de prosjektene som er for mennesker med utfordringer eller sykdom. Noen elever blir langtidssyke, og har derfor store utfordringer med å følge undervisningen. Det kan gi følger i flere år og sørger for at elever som blir friske har mye undervisning å ta igjen. Men nå har kommunen investert i 10 læreroboter (som den jeg står avbildet sammen med) som skal være elevens øyne, øre og stemme. Slik kan elevene følge undervisningen hjemmefra, stille spørsmål og (innenfor rammen til en robot) sosialisere med medelever og venner.
Delegasjon fra Nablus
Tirsdag morgen fikk jeg besøk fra en delegasjon fra Stavangers palestinske vennskapsby Nablus. I over 30 år har det vært vennskapsbånd mellom de to byene, og det har vært utallige besøk begge veier. Sjøl var jeg på besøk i Nablus i 2017 – et besøk jeg ikke vil glemme.
Denne gangen var det utdanningsdirektøren i Nablus, sammen med lærere ved ulike skoler. Stavanger og Nablus har også samarbeidsskoler, som har elevutveksling. De seks voksne besøkte meg på Rådhuset, og de fortalte om både skolesituasjonen i byen og den generelle situasjonen for palestinerne. Det ble både tårer og latter, alvor og ærlighet. De viste videoer av israelske soldater som tok seg til rette mot skolepersonell, og skremte unge elever. Virkeligheten er veldig annerledes for våre venner i Palestina. Også i vår vennskapsby Nablus.
Jeg fortalte om SVs syn på okkupasjonen og undertrykkelsen, og uttrykte solidaritet med det palestinske folket. Samarbeidet med Nablus er viktig og er et nødvendig korrektiv for en by som også har behov for å se på nært hold at det foregår mye undertrykkelse rundt omkring i verden.
Nynorsk
15. oktober skal fellesnemda for nye Stavanger behandle sak om hvilke målform vi skal ha i den nye kommunen. I den forbindelse vil Stavanger SV foreslå at vi skal velge nynorsk som målform. Det er to måter å gjøre det på (og her låner jeg fra Nye Stavanger:
Målvedtak
Det er altså to ulike vedtak fellesnemnda blir bedt om å gjøre. Det ene er å vedta målform etter målloven. Det vil si at kommunen bestemmer hvilken målform statsorgan skal skrive til dem på. Dette får ingen praktiste konsekvenser for ansatte i kommunen, kun for de statsorgan som henvender seg til kommunen skriftlig.Administrasjonsmål
Det andre vedtaket gjelder hvilket administrasjonsspråk kommunen skal ha. Dette vil legge føringer for hvilken målform de ansatte i kommunen kan benytte når de skriver. Et slikt vedtak følges ofte av retningslinjer for målbruk, blant annet om de ansatte kan skrive på den målformen de ønsker, om innbyggere skal få svar på den målformen de henvender seg til kommunen på osv. Også her anbefaler prosjektgruppen at fellesnemnda går for nøytral målform.
SVs primære forslag vil være at begge blir nynorsk, mens vårt sekundære kompromissforslag blir at vi ønsker nynorsk som målformen statsorgan skal skrive til Stavanger på. Det er mange meninger om forslaget, men det lever jeg godt med!
Her kan du både se saken i Aftenbladet og en tekst jeg skrev med tittelen «Tilståingar frå ein bokmålsgut«.
Kommende uke og høstferieuka blir det ikke Sakki på søndag, så neste post kommer 21. oktober.
Ha en fin uke og følg meg gjerne på Facebook, Twitter eller Instagram!
Sakki