Kæru vinir!
Ég tala ekki íslensku, svoad tongomálið verdur norska!
Kjære alle sammen!
Det er veldig hyggelig å bli invitert hit til Island, og særlig etter at jeg og mange andre nordmenn heiet på Island i VM – áfram Island! Jeg vil også si at Sosialistisk Venstreparti er glad for å bli invitert hit, og jeg skal hilse dere så mye fra vår partileder Audun Lysbakken.
Jeg vil gratulere alle med selvstendighetsdagen, og at det i dag er 100 år siden Island ble anerkjent som en selvstendig stat. Selvstendighet og selvstyre er viktig for mange, og er et sentralt argument for SVs nei til norsk EU-medlemskap og nei til ACER. Det skal jeg si mer om i min tale til dere.
Vi i Norden har på mange måter et sterkt fellesskap. Vi deler mye historie, flere av oss har vært i union, våre samfunn er ganske like og språket er tett beslektet. Nordmenn og islendinger har vikingblod i årene, og fotballaget i min by Stavanger heter faktisk Viking. Landene i Norden har mye felles og likt. Og det er mye som er vakkert i Norden;
Det vakreste med Norden er ikke å rusle gatelangs en sommerdag i København.
Det vakreste med Norden er ikke når du tar båt langs Helgelandskysten i Norge, med ruvende fjell og mektig hav på alle kanter.
Det vakreste med Norden er heller ikke når du kjører i det vakre islandske landskapet og ser det store Eyjafjallajökull i horisonten.
Det vakreste med Norden er at forskjellene mellom folk er små og tilliten mellom folk er stor.
Det handler om samfunnsmodell, men også om selvstendighet. At beslutninger bør fattes nærest mulig folk flest, at det er i Norge og Island vi bestemmer over eget land, og ikke fra Brüssel. Jeg mener det er viktig å bevare selvstendigheten og selvstyre vi kan ha utenfor EU og EØS.
Jeg er egentlig en ganske nerdete fyr, og derfor har jeg en yndlingsparagraf i grunnloven. Og jeg vil gjerne dele denne yndlingsparagrafen med dere:
Helt i begynnelsen av den norske grunnloven, i paragraf nummer 1, står det:
Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.
Det er en fin setning, syns jeg.
SV har alltid vært motstandere av norsk EU-medlemskap. Norge har to ganger sagt nei til å bli med i først EF i 1972 og EU i 1994. Det er et stort nei-flertall i den norske befolkningen. Denne uken var det 24 år siden Norge sa nei til medlemskap i EU sist gang. Den gang var jeg tre år. Men jeg var helt sikkert mot EU da også!
I disse dager har SV satt i gang en nasjonal debatt i Norge og fremmet i denne uken et forslag i Stortinget, om å få utredet alternativer til norsk EØS-medlemskap. Der er ikke støtten i det norske folket like stor. Allikevel mener vi debatten om EØS-medlemskapet er viktig, og at det vil være nyttig å få klarlagt hvilke muligheter land som Norge og Island har og hva som kan være en god tilknytning til andre EU-land. SV mener per nå at en handelsavtale er et bedre alternativ enn fullt EØS-medlemskap. EØS er en abonnementsordning på høyrepolitikk. Det vil SV ikke ha.
EØS-avtalen er udemokratisk. Norge og Island overtar direktiver fra EU uten at vi har innflytelse over dem, og avtalen gir mindre handlingsrom for å regulere markedene. SV arbeider derfor for å få erstattet EØS-avtalen med en handelsavtale, som er omfattende nok til å sikre norsk markedstilgang til Europa, og samtidig sikrer norsk selvråderett. Til daglig er jeg kommunalråd i Stavanger kommune, og vi møter ofte påstanden om at vi ikke kan gjøre det ene eller andre viktige vedtaket, fordi det er i strid med EØS-avtalen. EØS-medlemskapet hemmer ikke bare den nasjonale selvråderetten, men også det lokale selvstyret.
SV ønsker å føre en ny handelspolitikk. Mer frihet for markedet skal ikke være alle tings mål, arbeid til alle og lavere ulikhet må gå foran. Norge har nå muligheten til å forhandle fram en bedre avtale med EU enn dagens EØS, og si nei til avtaler som pålegger oss mer markedsliberalisme.
ACER-debatten gikk i Norge og i Stortinget i mars tidligere i år. Å tilsutte seg Agency for the Cooperation of Energy Regulators, som forkortes til ACER, ble vedtatt med et stort flertall i Stortinget, hvor norske Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og Miljøpartiet de grønne utgjorde flertallet.
Det sentrale argumentet SV på Stortinget har brukt mot ACER-tilknytning er suverenitetsavståelse. ACER innebærer avgivelse av noe norsk suverenitet på kort sikt, men mest bekymringsverdig er at man ikke vet hvor mye suverenitetsavgivelse vi legger opp til på lengre sikt.
SV mener det er viktig at norske folkevalgte organer har kontroll på reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. ACER vil utfordre den nasjonale kontrollen som vi har i dag.
Som sikkert mange vet er ACER et byrå for samarbeid mellom nasjonale reguleringsmyndigheter på markedene for elektrisitet og naturgass. ACER skal være bidragsyter i prosessene med å finne felles regelverk for handel med elektrisitet og gass over landegrensene. På visse saksområder kan ACER fatte bindende vedtak ved uenighet mellom de berørte nasjonale reguleringsmyndighetene, eller dersom disse i fellesskap ber om et slikt vedtak.
I Norge er nasjonal regulator Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). EØS/EFTA-statenes regulatorer gis rett til full deltakelse i ACER, men uten stemmerett i byråets besluttende organer.
Det er nødvendig med et europeisk energisamarbeid i årene som kommer, men det er det viktig at vi har nasjonal kontroll på reguleringen av strømnettet og strømmarkedet. Den kontrollen utfordrer ACER.
Vannkraften er en fornybar ressurs, og må benyttes til å skape arbeidsplasser og erstatte fossil energi. Kraftkrevende grønn industri må sikres gode langsiktige kraftkontrakter og rammevilkår. Statlig eierskap og samfunnsøkonomisk lønnsomhet må være en forutsetning for eventuelle ytterligere mellomlandsforbindelser. Nye kabelprosjekter må veies opp mot norsk industriutvikling, arbeidsplasser og muligheten for utfasing av fossil energi i Norge.
Det er i forordningen lagt opp til at ACER vil ha en vedtakskompetanse i spørsmål om tilgang til grenseoverskridende infrastruktur der nasjonale myndigheter ikke blir enige. Dette kan blant annet omhandle tildeling av kapasitet og flaskehalshåndtering for grensekryssende handel med strøm. ACER vil dermed utfordre den nasjonale kontrollen som vi har i dag.
Det er dessuten uklart hva en tilslutning i dag vil bety av framtidig suverenitetsavståelse, og hvor mye nasjonal styring vi vil miste på sikt. Denne usikkerheten om hva energisamarbeidet vil ha å si framover, tas overraskende lett på av den norske regjeringen som la fram saken.
ACER-saken handler ikke om godkjennelse av et hvilket som helst internasjonalt samarbeid eller EU-direktiv, men en trend i EU der ulike EU-tilsyn i økende grad gis makt til å fatte beslutninger som er bindende for norske myndigheter og bedrifter, og til å styre forvaltningsorganer innad i medlemslandene. I forrige periode skjedde dette i saken om EUs finanstilsyn. Nå skjer det på energiområdet. Nye saker kan komme innen telekommunikasjon og data, men mest alvorlig: innenfor arbeidsliv.
Det vil kunne gi ytterligere liberalisering og svekkelse av tryggheten i arbeidslivet, og det kan gi anledning til å flytte myndigheten til å regulere og håndheve arbeidslivets spilleregler ut av Norge, og til Brüssel. Det vil SV ikke ha noe av.
Når Norge tilslutter seg disse tilsynsordningene, avgir vi suverenitet til organer der vi ikke har medbestemmelse og stemmerett. For at Norge skal klare denne maktoverføringen, lager man norske forvaltningsorganer som ikke kan styres av norske folkevalgte. Denne styringsformen lider av betydelig demokratisk underskudd.
I tillegg til den umiddelbare styringen Norge mister, er det uklart hvor mye nasjonal styring vi vil miste på sikt. At EU-samarbeidet er dynamisk og ekspanderende, har vi sett mange eksempler på i Norges EØS-historie. Regelverket Stortinget nå diskuterer å tilslutte seg er allerede gammelt og i videre utvikling.
Det er for eksempel uavklart hva som vil skje med det europeiske regelverket for håndtering av flaskehalsinntekter fra mellomlandsforbindelsene, inntekter som i dag ofte går til å redusere nettleien i Norge. Også regelverket for hvordan beslutninger i ACER fattes, kan være i endring. SV mente at ACER-saken må utsettes til innholdet i den fjerde energipakken i EU er kjent og en grundig konsekvensanalyse da foretatt.
Noen har advart mot at dette vil sette alt vårt energisamarbeid med EU-land i fare. Den betydelige mengden mellomlandsforbindelser som Norge har, viser likevel tydelig at det er mulig å få til strømsamarbeid mellom land, uten at dette betyr at man må avgi suverenitet slik Stortinget nå er invitert til å gjøre i ACER-saken.
Vi i Sosialistisk Venstreparti håper på drahjelp fra våre venner i Island: hvis Island sier nei til ACER så slipper også Norge å bli tilknyttet EUs tredje energipakke. SV og jeg håper den islandske regjeringen setter hensynet til selvråderett og selvstendighet for Island først, og sier nei til å tilslutte seg ACER.
Det er på selvstendighetsdagen og alle andre dager viktig å stå opp for den nasjonale selvråderetten og viktigheten av at vi skal styre i eget land. Det skal ikke være elitene i Brüssel som tar viktige beslutninger på våre vegne, det må det enkelte lands regjering, våre folkevalgte parlamenter og kommunestyrer gjøre.
Tusen takk for oppmerksomheten!
Til hamingju með daginn!
Tilbaketråkk: Sakki på søndag: bystyremøte, program, nominasjon og Island | Et Stavanger for alle!