Jeg elsker å bo i Stavanger. Det er byen jeg er født i og her skal jeg bli gammel. Jeg skjønner godt alle som flytter tilbake hit. Men jeg skjønner ikke hvorfor de flyttet i utgangspunktet.

«Hei, kjære – jeg er hjemme igjen, er du glad for å se meg?» sa mannen etter å ha vært borte i 15 år. Da Rødts nye toppkandidat i Stavanger, Mímir Kristjánsson, offentliggjorde at han stiller til valg lokalt i år, så skrev han kronikken «Finn din indre hjemlengsel og følg mitt eksempel: Flytt ut av Oslo!» i Aftenposten. Jeg håper mange av de som har flyttet herfra gjør som han og vender hjem. Men aller mest vil jeg si: jeg syns alle siddiser som bor her nå, bør bli!

Ingenting slår det å stå på Torget og se utsikten i Vågen en sommerdag (når cruiseskipene er borte). Å vandre i gamle Stavanger eller Fargegata kan gjøre enhver til Stavanger-patrioet. Følelsen av fellesskap vi hadde da Viking rykket opp i høst kommer jeg aldri til å glemme. Dette er noe av det fineste jeg kan tenke på med byen vår.

I 2010 var jeg ferdig på Kongsgård videregående skole og mange muligheter ble vurdert. Jeg kunne gjøre som mange av vennene mine gjorde, nemlig å flytte til Oslo, Bergen eller Trondheim. Noen av dem dro til utlandet og har fått spennende utdanninger og jobber. Impulser fra andre steder skjønner jeg er bra, og studieopphold utenbys er selvsagt nødvendig om det studiet man ønsker ikke tilbys lokalt.

Allikevel valgte jeg å bli i Stavanger. Jeg begynte å jobbe på sykehjem i bydelen jeg vokste opp i, Tasta, og etterhvert begynte studier og studentengasjement på Universitetet i Stavanger. Da jeg ble bystyrerepresentant ble mitt bånd til byen sterkere. Det er viktig for meg å bo i byen jeg er folkevalgt i.

Det kan virke som mange tenker at mulighetene finnes alle andre steder enn der man er. Gresset er ikke nødvendigvis grønnere på østlandet. Stavanger og regionen byr på en lang rekke muligheter, både når det kommer til utdanning og ikke minst arbeidsplasser. Stavanger trenger unge mennesker som vil bli her og videreutvikle den fantastiske byen og kommunen vår. Det er mye bra her, men vi trenger og å snu sentraliseringspolitikken som gjør at stadig flere ender opp i Oslo. 

Kristjánssons poeng er utvilsomt interessant, nemlig at folk bør vende hjem. Men den enkleste måten å begrense befolkningsutviklingen i Oslo er jo at folk faktisk blir boende der de er fra. Derfor er kampen for å sikre gode tjenester i hele landet og satsing på næringsutvikling også utenfor østlandsområdet viktig. Stavanger er Norges energihovedstad og kan tilby både folk som er født her og folk fra hele verden fantastiske muligheter, gode liv og spennende arbeidsplasser.

Det er viktig er å stanse regjeringens sentraliserende politikk, som bygger ned landbruk og utvikling av sterke byer. Lokalpolitikere fratas stadig mer makt, både fra Oslo og Brussel. I tillegg har Høyre og de andre som har styrt byen i 24 år kuttet flere ganger i skolen, det mangler nok skole- og barnehageplasser i alle bydeler og dette gjør det ikke attraktivt nok å bli boende. Stavanger importerer 20-åringer, men eksporterer barnefamilier. Dette vil SV være med å snu: her bør barnefamiliene bli!

Jeg ønsker Mímir Kristjánsson og alle andre som vil flytte tilbake velkommen hjem. Men mest av alt er jeg glad for at jeg ble. At jeg kan gå på Viking stadion, fremfor å se kamp på en pub i Oslo. At jeg hver dag får være i Stavanger sentrum, med våre vakre trehus, fantastiske kafeer og nærheten til sjøen. At jeg har studert og arbeidet med spennende oppgaver i byen jeg ble født og byen jeg skal bo i når jeg blir gammel. Derfor ble jeg i Stavanger. Og derfor bør flere andre også bli!

Så ikke flytt fra Oslo for Oslo sin skyld. Flytt ikke engang til Stavanger for Stavanger sin skyld. Men bli boende i Stavanger for din egen skyld!

Eirik Faret Sakariassen,

Ordførerkandidat Stavanger SV