Når det gjelder velferden til høyrefolk er anekdoter viktigere enn fakta.  

Jeg har med interesse fulgt høyresiden over lang tid, i tre debatter. 

Den ene handler om NAV. Det har vært en rekke tragiske historier om folks møte med reglene som NAV er satt til å følge opp. Folk som i en vanskelig livssituasjon blir avkrevd de tøffeste kravene, framfor en hjelpende hånd. 

Her er høyresiden klokkeklare: «Enkelthistorier er ikke viktige. Vi må ha regler som gjelder for alle». 

Den andre handler om asylpolitikken. Her er høyresiden også skarpe: «Enkelthistorier er ikke viktige. Vi må ha strenge regler». 

Den tredje debatten handler om formuesskatten. Da er plutselig formuleringene helt annerledes. Nå er plutselig enkelthistorier og anekdoter svært viktige. Behovet for strenge regler er helt borte. 

NHO skriver for eksempel at formuesskatten «gjør det lite lønnsomt å investere» og at «skatten kan bli så høy at mange finner det attraktivt å flytte fra Norge». Men utover anekdoter har NHO ikke lagt fram ett eneste tall som dokumenterer at dette fenomenet har et omfang det er verd å merke seg. 

Det er riktig at en gründer fra Florø truet med å flytte til USA på grunn av formuesskatten. Da det viste seg at kravet kun var på 12 000 kroner – altså tilsvarende flybilletten og noen dager på hotell – ble det stille fra den kanten. 

Høyre mener at «formuesskatten tapper kapital fra norske bedrifter og gjøre det mindre lønnsomt å spare og investere». Men er det sant? Nei, det er det ikke. En systematisk gjennomgang som Aftenposten publiserte viste at Høyre har rett – i to av hundre tilfeller: Under 2 av 100 selskaper tappes for å betale formuesskatt. 98 av 100 bedriftseiere greier seg helt fint uten å tappe selskapet. Høyre lager med andre ord sin egen virkelighet, for å legitimere sin egen politikk. 

Jeg har ikke tall på hvor mange høyrefolk som kommer med historier de har hørt og anekdoter de har blitt fortalt, om aksjonærer som er tvunget til å selge aksjer for å betale formuesskatten. I 2013 sa Erna Solberg at hun visste om familieeide hoteller som måtte selge grunnet formueskatten. Men da hun ble utfordret på å være konkret, kunne hun ikke finne ett eneste eksempel. 

Årsaken er selvsagt en kombinasjon av to ting: Skatten er svært målrettet mot de aller rikeste, og den er ikke skremmende høy. Formueskatten er på under én prosent av formuen. Man beholder altså over 99 prosent av formuen, blant annet fordi man kan trekke fra gjelda på formuen. 

Derfor betaler heller ikke folk flest formuesskatt, slik også Frp nærmest påstår: «En stor andel av formuesskatten betales av pensjonister og vanlige lønnsmottakere» skriver Frp. Hvor har de dette fra? Bygger det på fakta? Nei. Selv med en bolig til 15 millioner kroner og bare to millioner i gjeld slipper du formuesskatt. Formuesskatt er rett og slett en skatt for de aller rikeste. De alle færreste «vanlige lønnsmottakere» sitter med en nærmest gjeldfri bolig til 15 millioner. 

Slik kan vi ikke holde på. Landet må styres på fakta, ikke fornemmelser og føleri. Det kan ikke være slik at regler kun er oppe til diskusjon når de angår lommeboka til høyrefolk.    

Den eneste regelen høyresiden følger, synes å være denne: De som har lite, må ha færre penger for å virke bedre – mens de som har mye penger må ha enda mer penger for å virke bedre.

Eirik Faret Sakariassen

Sentralstyremedlem, SV