Aftenblad-kommentator Sven Egil Omdal revurderer sitt syn på EU, og vil melde seg inn i «Ja til et annet EU». Et annet alternativ er jo å stå opp som forsvarer av nei til EU-argumenter som tydelig skiller seg fra de som fremføres av høyrepopulistene. Jeg velger hvertfall det siste.
Å være enige om konklusjon er mulig selv om man har totalt ulike argumenter for saken. Mitt nei til EU er et ja til verden. Jeg er internasjonalist, og vil gjerne ha mer internasjonalt samarbeid. Men jeg ønsker ikke at Norge skal bli del av et nyliberalistisk og byråkratisk prosjekt, som vil svekke det nære folkestyret, lands suverenitet og selvråderetten.
Omdals resonnement har jeg hørt flere ganger før, fra folk jeg ofte har tenkt jeg deler EU-syn med. Frykten for å havne i samme bås som høyrepopulister, fascister og det som verre er kan få mange til å tvile. Men det viktige for meg er ikke hva andre måtte mene, men hva jeg selv mener er rett. Jeg blir ikke mot en klimaavgift på flyreiser fordi det er Siv Jensen som innfører det.
Jeg vil gjerne at Norge og Europa skal ta et større ansvar for mennesker på flukt. Det er åpenbart for meg at Norge og Europa må stå i spissen for å løse klimautfordringene. Internasjonal skattlegging av gigantiske multinasjonale selskaper løser ingen alene. Samarbeid trengs. Men den høye prisen EU gir på kjøpet vil jeg ikke betale.
Brexit gir også Norge muligheten til å utrede alternativer til EØS-medlemskapet. Gode handels- og samarbeidsavtaler kan opprettholde eksport til og import fra Europa, men gi oss mer demokrati tilbake. Som lokalpolitiker møter jeg stadig vekk EØS-avtalen på måter som innskrenker den lokale handlefriheten.
Det er vel heller ikke utenkelig at det er nettopp EU som har gitt høyrepopulister og høyreekstremister i hele Europa kraftig oppsving? Demokratiunderskudd, overstyring av nasjonalstaten og et massivt byråkrati bør gi venstresiden vel så mange motargumenter som det gir dem på ytterte høyre flanke med økt innvandring og fri flyt av mennesker.
EUs ytre grense er en mur mot mennesker på flukt. Alt for mange partier og ledere i Europa konkurrerer i å være strengest. Det trengs felles-europeiske løsninger, men det trengs også et mer aktivt FN i innsatsen for mennesker på flukt. Utenfor EU kan vi ha beina plantet på norsk jord, med blikket vendt ut mot verden. Verden er mye større enn EU, og jeg vil gjerne ha Sven Egil Omdal med på laget for et Norge vendt mot verden, men med sterkt folkestyre, nasjonal suverenitet og åpne armer for flyktninger – utenfor EU.
Eirik Faret Sakariassen,
Gruppeleder Stavanger SV