Her kan du se Fellesorganisasjonens nettsak om dette stortingsinnlegget >>>

Dette er en veldig alvorlig sak. Mennesker har betalt tilbake store summer, og flere har blitt dømt til fengselsstraffer. Det skulle aldri skjedd, men det skjedde likevel. Rettssikkerheten er ujevnt fordelt i Norge, og denne saken må føre til store endringer, ikke bare i Nav, men også i mange offentlige etater og forvaltningsinstitusjoner.

Det viktigste i denne diskusjonen må være enkeltmenneskene og deres historier. Det har gjort dypt inntrykk på mange av oss å lese og høre om hvordan de har blitt behandlet – om skammen, om usikkerheten, om ydmykelsen, om å bli stemplet som kriminell, samtidig som man mener seg uskyldig. Og for mange av disse menneskenes del var de faktisk det.

Jeg har snakket med en av dem som ble rammet av dette. Hun heter Kari og bor i mitt hjemfylke Rogaland. Hun har hjerteproblemer. For å få solgt en eiendom i Sverige som hun ikke hadde råd til å beholde, måtte hun reise en del. – Jeg lå ikke å solte meg, jeg skulle selge en eiendom, fortalte hun meg.

Hun synes systemet er veldig rigid og at det bør være mer rom for å se enkeltmennesket. Mange større beslutninger avgjøres ikke lokalt, der de kjenner brukeren. Hun følte aldri at hun svindlet. Det samme mente Nav lokalt, men sentralt ble det strammet inn.

– Det må røskes opp i Nav, sa Kari til meg. Det har hun rett i. Hun forteller om positive ansatte i Nav lokalt, men har følt seg som en kasteball. Da alt smalt, fikk hun beskjed om å lese trygdeloven.

Det var et sjokk for henne å bli stilt for retten og dømt. Hun valgte en tilståelsesdom for raskt å kunne gå videre i livet, for de siste fire årene hadde handlet om denne saken. Kari ble dømt til 30 dagers betinget fengsel. Hun måtte betale tilbake rundt 90 000 kr. De har hun fått tilbake. Innbetalingene er foreløpig stoppet. Men hun har fortsatt et krav på 189 000 kr, som ikke er slettet. Usikkerheten lever hun med ennå.

– Du skal jo være trygg når du er i systemet. Jeg har ikke stjålet én krone. Å få en sånn sak når du er på felgen allerede, har vært en heisatur for en med stressrelaterte hjerteproblemer. Presset har vært enormt i fire år, sa Kari.

Det handler denne saken om.

For noen år tilbake hospiterte jeg en uke i Nav Eiganes og Tasta i min hjemby Stavanger. Det lærte jeg mye av. For meg sto det klart både da og nå at det jobber veldig mange flinke folk i Nav. Mange av dem er siste skanse mot svikt og feil. Men i mange tilfeller mister de muligheten til å hjelpe, enten fordi lovverket ikke strekker lenger, eller fordi de arbeider i et system med vanskelige rammebetingelser. Mange er i en skvis mellom å gjøre en god jobb og frykt for å si ifra om urett. Det er fornuftig å lytte til det de ansatte selv sier. Der man lytter til ansatte, til dem som har skoen på, gjør man klokere vurderinger.

Internt i Nav kan det ikke råde en kultur som ikke åpner for saklig kritikk basert på erfaring og innspill fra ansatte. «Opplysningene i denne saken viser at flere meldte fra om det de oppfattet som en feiltolkning av regelverket. Det ble meldt fra, men ingen tok det tilstrekkelig på alvor», uttalte Hanne Glemmestad fra FO på deres nettsider i etterkant av Nav-høringen.

Det er alvorlig at ansattes bekymringer i denne saken ikke er tatt tilstrekkelig på alvor. Da kunne dette muligens vært avdekket tidligere. Det ble det som kjent dessverre ikke. Derfor står vi her i dag og må anerkjenne at dette er en enorm skandale.

Dette viser med all tydelighet at det er behov for en tillitsreform også i Nav. Jeg møtte ledelsen i FO i går. De er tydelige i møte med meg, men også i stortingshøringen, på at en tillitsreform trengs.

Mange deler av offentlig sektor er underlagt sterk målstyring, omfattende kontroll, mye rapportering og stramme rammer. Det hemmer ansattes faglighet, og i mange tilfeller setter det en stopper for sunn fornuft. De som står nærmest Nav-brukerne i det daglige, må åpenbart være de som best forstår den enkeltes behov – framfor styringslystne politikere i regjering og storting.

Det er vesentlig med endringer som gjør at Nav kan leve opp til sitt eget motto: «Vi gir mennesker muligheter». Da kan ikke Nav styres i en retning hvor man ikke lenger kan møte opp på sitt nærmeste Nav-kontor for å få hjelp. Vi trenger et Nav som er nært de som trenger dem. Nav skal hjelpe folk, enten i arbeid eller til inntektssikring. Det er en stor og kompleks organisasjon, som er splittet opp i ulike deler som må kommunisere bedre. Vi må styrke både den sosialfaglige kompetansen og den juridiske kompetansen blant ansatte i Nav, nettopp for å sikre en god tolkning av lover og regelverk. Tillit og kompetanse henger sammen. Det er enklere for alle å avstå fra kontroll når man er trygg på at kompetansen er høy og god.

Det vi må huske, er at dagen i dag og behandlingen av denne saken i Stortinget kan ikke bety punktum. Det er ikke over nå. Det som er avdekket, viser med all tydelighet at regjeringen og Stortinget har mye arbeid foran seg når det kommer til kraftige endringer i hvordan Nav er organisert, og hvilke verktøy de kan bruke. Det er behov for en stor gjennomgang av hele Nav-systemet, med mål om å sikre en etat som møter alle innbyggere som har behov for Nav i sin livsfase, på en god måte, og som er en god arbeidsplass for alle de tusenvis av flinke menneskene som hver dag går på jobb i et av velferdsstatens viktigste tannhjul. Vi vil alle være tjent med at ansatte og deres faglighet gis mer tillit og handlingsrom, nettopp for å sikre kloke vedtak i tråd med norske lover og enkeltmenneskers rettigheter.