Politikere kan krangle om mye og diskutere detaljer til det kjedsommelige. Men som mange har sagt utallige ganger før: det viktigste i livet må være det viktigste i politikken. Da blir spørsmålet hva det viktigste i livet egentlig er.

For omtrent en måned siden, 9. mai, fikk min samboer og jeg en liten datter. Jeg er sikkert ennå i en blanding av en boble og en tåke etter alt som har skjedd i livet den siste måneden. Men det å få barn forandrer mye og endrer prioriteringene i livet. For min del forsterker det bare prioriteringene jeg har i politikken.

Det viktigste i livet for meg er barnet mitt, familien og vennene mine. At de er en del av livet mitt og at de har det godt. Vi hjelper hverandre, støtter og trøster hverandre. En god familiepolitikk er viktig og den må ta utgangspunkt i ungene. Hva er godt for barn som vokser opp. Derfor er jeg stolt av at en stor del av det politiske prosjektet til det flertallet SV er en del av i Stavanger nettopp har vært at vi har som målsetting at Stavanger skal være Norges beste barneby. Det viktigste for oss er jo ungene våre. Da må vi også prioritere barn og unge i politikken.

Gode barnehager og skoler er, utenom en trygg familie, det viktigste for en god barndom. Barnehagelærere, lærere, assistenter, miljøterapeuter og andre, trygge voksenpersoner er veldig viktig for at barn og unge har det godt i barnehage og skole. Det har vi mye av i Stavanger. Det er derfor viktig at vi som folkevalgte støtter opp om jobben de gjør.

De siste årene har vi for eksempel styrket skolebudsjettene med 60 millioner kroner, og før sommeren bevilger vi 33 millioner kroner til nye læremidler. Det vil utgjøre 2000 kroner per elev i Stavangerskolen. Vi ruller ut stadig mer skolemat, neste ut er alle skolene i Hundvåg kommunedel. Det sørger for at ingen unger sitter sultne på skolen. Høyresiden i Stavanger gir uttrykk for at skolemat er en god idé, men de mener ikke det bør være gratis. Tenker de da at de ungene som ikke har råd til skolemat skal sitte uten? Det er usosialt og vil aldri bli akseptert av det flertallet som styrer Stavanger nå.

Under pandemien etablerte vi Barnas sommer, som er et gratis aktivitetstilbud gjennom sommerferien for alle barn. Fremfor at man skal måtte betale seg til plass, så skal alle barn få være med. Ubyråkratisk og uten stigmatisering. Universlle ordninger dømmer ingen og glemmer ingen.

Det har også vært tanken med å gjøre skolefritidsordningen på første trinn gratis. SV syns ikke det er greit at noen unger ikke får være med på leken på SFO. Mens resten av vennene fra klassen leker og har det kjekt på SFO, så måtte noen før gå hjem. Det må de ikke lenger, i første klasse. I tillegg har vi kuttet den månedlige SFO-prisen med 500 kroner, og dermed har Stavanger fått en av de laveste SFO-prisene blant storbykommunene i Norge. På toppen av dette jobber vi nå for å løfte kvaliteten i SFOer over hele byen, særlig gjennom å satse på kompetanseutvikling og styrke antallet hele og faste stillinger i SFO. Også der skal vi satse på ungene våre.

Som alle foreldre, så ønsker jeg det aller beste for mitt barn. Jeg vil at hun skal få en trygg barndom, få leke, bli glad i naturen, få venner, lære, utforske, lese og alt annet hun har godt av. Men mine tanker for hva datteren min fortjener slutter ikke ved hennes myndighetsalder. Jeg tenker også på hvordan samfunnet og verden skal være når hun er voksen og når hun blir gammel.

Jeg vil at hun skal leve i et land som fortsatt har en sterk velferdsstat, gode sosiale ordninger, en kampklar fagbevegelse, tillit mellom folk og små forskjeller. Det er dessverre lett å tenke at alt dette er omtrent som en naturlov i Norge, men det er det ikke. Alt dette er menneskeskapt, som all annen politikk er. Og det som er menneskeskapt kan også bygges ned av mennesker. Høyresiden jobber hver dag for å svekke fellesskap, fagforeningers makt, vårt sosiale sikkerhetsnett og andre goder som kjennetegner det norske samfunnet. Derfor mener jeg det er viktig å engasjere meg i kampen for det motsatte.

Det som er ennå mer skummelt å ønske seg for min datter er at hun vokser opp i et land som ennå har demokrati, fred og frihet. Disse tre ordene representerer rettigheter jeg trodde vi kunne ta for gitt. Men når vi vet at det er krig i et europeisk land, at demokratiske rettigheter fjernes i mange vestlige land, når mennesker frihet mange steder skrenkes inn, så er det ikke unaturlig å ønske seg at også min datter får leve med dette. Det er for meg allikevel urovekkende at jeg ikke er sikker på at det blir slik.

Mest av alt vil jeg kjempe videre for at min datter blir en gammel dame på en klode og i et samfunn som er naturmessig levelig. Der ekstremværet ikke herjer og tusenvis av viktige dyre- og plantearter ikke er dødd ut. Jeg ønsker henne en fremtid der klimaendringene er under kontroll, der naturen er bevart til glede for henne og alle andre og der ekstrem tørke eller ekstremnedbør ikke er hverdagslig. Våre barn fortjener en grønn fremtid der de kan leve gode liv.

Verdens miljødag var nå på søndag som var, 5. juni. Tema for årets miljødag er «Bare én jord». Det handler om at vi må ta vare på den eneste beboelige planeten vi har. FN har tydelig sagt at det nå er «Kode rød» for klimaet, og at tapet var naturmangfold og den økte forurensingen utgjør en tydelig trussel mot vår jord, dyrene, plantene og menneskeheten. Vi som lever nå må være den generasjonen som sammen klarer å begrense de menneskeskapte og farlige klimaendringene.

Vi kan ikke redde hele verden hverken i Norge eller i Stavanger, men vi kan gjøre vårt bidrag. Vi har vedtatt at Stavanger kommune skal kutte våre utslipp med 80 % frem mot 2030 (sammenlignet med 2015) og ble nylig en del av 112 europeiske byer som skal bli klimanøytrale. Dette flertallssamarbeidet har bare i 2022 satt av over 150 millioner kroner ekstra til lokale klimatiltak. Vi har også et ansvar og en stor forpliktelse for å bidra til klimakutt lokalt. Det er ikke et nasjonalt eller internasjonalt anliggende alene.

Alt dette har blitt mer alvorlig for meg og mer personlig for meg etter at hun kom til verden. Det er kanskje en del av et naturlig beskyttelsesinstinkt jeg har som far. Jeg tror det enkelt og greit er blitt sånn at for meg er min datter det viktigste i livet, og at hun derfor også for meg blir det viktigste i politikken. Hun vil nok være mer med meg i min politiske underbevissthet enn jeg aner – og jeg tror kanskje det kan gjøre meg til en bedre folkevalgt.

Eirik Faret Sakariassen,

Gruppeleder Stavanger SV