Et rød-grønt Norge #5: Skole 3

Her kommer den sisten bloggposten om skole. La oss først se på utviklingen rundt de nasjonale prøvene som Bondevik-regjeringen satte i gang. Mange reagerer på at de nasjonale prøvene ikke er avviklet, men det er ikke de samme prøvene. Det var uklokt å ikke omdøpe dem. Nå blir prøven brukt som et verktøy for elever og foresatte. Ikke slik som høyresiden ønsker: offentlig rangering av norske skoler, for å skape konkurranse.

For de rød-grønne skal skolen være et virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller. Det betyr at vi ønsker timetallsutvidelse i grunnskolen, en kraftig styrking av rådgivertjenesten og utvidet ordning i forhold til leksehjelp. Noe som skiller tydelig mellom høyresiden og venstresidens skolepolitikk er om det er evner og interesser eller elevers (økonomiske?) bakgrunn som avgjør mulighetene dine videre. Før jul i 2006 la regjeringen frem en stortingsmelding som kort og godt oppsumerer det vakkert: «… og ingen sto igjen.»

Investeringsrammen for opprustning av skolebygg er utvidet med 2 mrd. kr. i 2007. Det betyr at den nå er på 15 mrd. kroner. Denne regjeringen har økt med 5 mrd. Dette er en kjempeviktig prioritering for det psykososiale miljøet på en skole. Jeg har alltid vært heldig, og godt på skoler som har hatt høy standard. Men jeg vet at mange norske skoler står for fall, og det finnes de som det strengt tatt ikke er lovlig å undervise i. Slikt skal det ikke være i Norge, og det gjør nå de rød-grønne noe med.

Minoritetsspråk er også viktig. Norge er et multikulturelt land og det finnes mange skoler som trenger midler til dette. I 2007 ble det bevilget 6 mill. til utviklingsprosjekter for skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever. I år ble dette økt med 7 mill. I tillegg til et Språkløft på 6 millioner kroner.

Jeg glorifiserer ikke de rød-grønne, men jeg forteller hva de har gjort. Jeg har nå begynt å forstå at jeg kommer til å få kritikk enten om jeg klager over FrP eller om jeg skryter over de rød-grønne. Jeg skjønner ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg kjenner at jeg blir litt irritert over denne stadige kritikken…

14 kommentarer om “Et rød-grønt Norge #5: Skole 3

  1. «For de rød-grønne skal skolen være et virkemiddel for å utjevne sosiale forskjeller.»

    For de borgerlige skal skolen være en institusjon for å lære. Ja, jeg vet at mange også på sentrum-høyresiden (Venstre bl.a) også ønsker å bruke skolen til å utgjevne forskjeller.

    Men de satsningene som blir brukt på slike utgjevningstiltak kunne blitt brukt på å heve kunnskapsnivået, noe som ville løftet alle, og ikke utgjevnet alle.

    «men jeg kjenner at jeg blir litt irritert over denne stadige kritikken…»

    Vel, skal du opp i det politiske systemet så må du nesten vente deg kritikk med den politikken du forfekter.

  2. For de borgerlige er det stort sett det som de kan tjene penger på som er fornuftig. Alt aent er bare i veien =P

  3. Hvem sier at ikke skolens kunnskapsnivå kan øke samtidig som utjevning skjer.

    Hvis de gode elevene får i oppgave å gjøre de dårlige bedre betyr ikke det at de mister sitt kunnskapsnivå. Tvert i mot. Når de viser og forklarer de litt dårligere elevene får de repitert hva de kan. Dette gjør at kunnskapen får bedre feste i de gode elvene samtidig som de dårligere elevene blir flinkere, PÅ INGENS BEKOSTNING!!!

  4. På skolen er jeg dritflink i engelsk, men suger i matte. Læreren vår gir av og til meg i oppgave å hjelpe andre med engelsk, og en kompis av meg som er dritgo i matte gjør det samme i matte. Jeg syns det er dritbra egentlig, for da får jeg vise litt hva jeg kan til de andre på en måte. Og så hjelper jeg dem og. Føler jeg blir litt flinkere i det når jeg må forklare ting til andre, og ikke bare kunne det selv. Men det er min mening da.

  5. Jeg sugte også hardt i vinkel i matte, og var god i andre fag, men jeg forsto at mine medelever helst ville opp på et høyere nivå istedenfor å bruke sin tid på å hjelpe meg.

    Utgangspunktet i elevhjelpordningen som her blir skrytt av, er at det er et begrenset antall oppgaver som skal fullføres i et tidsrom.
    Ja, da vil de mest skoleflinke fullføre først, de vil bli satt til å hjelpe andre, og de vil også skape uro, for de er rastesløse og ikke har noe å gjøre i resten av timen.

    Læring tilpasset den enkelte elev for å øke kompetansenivået innebærer at læreren skal være lederen for klassen og kjenne hver elevs kompetansenivå og deretter utdele oppgaver underveis for å utfordre og forbedre.

    For de aller flinkeste vil det bety at noen av repitisjonsoppgavene kan skippes for å gå løs på noen av de tøffere utfordringene, eller kanskje gå videre i pensum.
    For de som var som meg i matte, (altså suger på en vond måte,) så er det greit at læreren vet at slike som jeg trenger flere repitisjoner før stoffet synker inn.

    Formålet med skolen må være å utvikle elevenes evner, og ikke bare lære elevene unyttige ting. (nynorsk f.eks? 3gradsligninger?)

    Det er veldig mye obligatorisk stoff i den videregående skole som de færreste får videre bruk for. Tidligere ble det kalt allmennfaglig utdanning for at elevene som gikk ut fra videregående skulle ha et «allment» grunnlag til videre studier.

    Jeg er enig at det er «gøy» å være generalist, men faktum er at verden trenger spesialister til dagens arbeidsoppgaver.
    Derfor er det viktig å la elevene i større grad får velge sin egen fremtid gjennom flere valgfrie fag, og ikke minst gjennom en elevbasert opplæring, og ikke en opplæring hvor læreren kan bare skrive et antall oppgaver opp på tavlen og så sende rundt de smarteste elevene for å hjelpe de andre

  6. Eeh… er jo ikke akkurat sånn det er heller da. Virker som du ikke er helt inni dette nei.

  7. Kven er det då, Jørn Finnesand, som skal bestemma kva som er nyttige ting å læra? Det finst ikkje nokon ålmen og objektiv norm over kva som er nyttig å kunna og ikkje.

    Og å bu i det norske samfunnet fordrar at ein har sume basiskunnskaper, og der er de i FrP og eg heilt einige med – når det gjeld innvandrarar, som uansett kva yrke dei skal ha, treng å kunna norsk, om dei so er somaliarar som vasker gangen med andre somaliarar eller andre liknande døme.

    (I motsetnad til FrP, er eg òg for morsmålsopplæring, av dei same og mange andre grunnar)

    Kvifor skal ein ikkje krevja slike basiskunnskaper frå nordmenn på same måte som for innvandrarar? Treng ikkje dei som ynskjer å verta geologar å læra noko om språk, samfunn og politikk, av di dei uansett berre kjem til å bora etter olje, og dimed ikkje treng desse kunnskapene lika mykje som ein som jobbar på sosialkontoret, for å setja det litt på spissen. Meiner de at nordmenn er smartare enn innvandrarar?

    Og er de ikkje det de forfekter sånn i FrP: å sjå folk som individ og ikkje grupper? Kva med å sjå på dei me utanar som levande, tenkjande menneske, og ikkje berre som yrke eller spesialist?

    Får å kunne ta del i samfunnsdebatten, demokratiet og ikkje minst – det sosiale, treng ein basiskunskapar innan dei fleste felt i større og mindre grad. Får å diskutera politikk, må du kunna litt om samfunnet, for å diskutera miljøspørsmålet er det greitt å ha litt kjenskap til grunnleggjande omgrep innan geografi og naturfag.

    Det er med andre ord sundt for den offentlege demokratiet, sidan dei fleste kan ta del i den offentlege debatten – og og det jamnar ut skilnadene i folkesetnaden (befolkninga).

    Eg meiner òg spisskompetanse er ein bra ting, men det treng ikkje gå på akkord med basiskunnskapene! Eg skjønar ikkje kvar den tankegangen kjem frå, at dersom du lærer tysk i staden for fraktalar og algoritmar på vidaregåande, so har du ikkje plass att i hovudet til å læra det seinare!? At dei norske spesialistane i tillegg har ein brei kompetanse og kan sjå problem frå flest mogleg synsstader, må jo vera noko me ynskjer?

    Og ein siste ting: Det går ikkje an å pressa alt inn i Darwins læresetning. «Folk flest» ynskjer faktisk å hjelpa kvarandre.

  8. Magnus! =D du skriver så det gjør vondt inni meg.

    Utlendinger må lære morsmål, hvis ikke har de ikke en mal og se til, et gramatisk makværk å sammenligne norsk med. Norsk er et ganske lett språk gramatisk sett.
    Det betyr at Russere (russland har verdens tyngste språk sies det) lærer norsk fortere enn noe annet land som ikke er innen den germanske språkgruppen. Dette er en drikete følge av at de kan sitt morsmål (som er såpass avansert)…

    Jeg var så heldig å gå i 7. med en Russer som hadde lært seg norsk på kun et halvt år =D

    DERFOR!
    MORSMÅL!

    GOD 17. mai

    Og ja folk flest vil hjelpe :D

  9. Det er en kjennsgjerning at man lærer et nytt språk både lettere og bedre hvis man har et morsmål å gå ut fra. At Frp sier noe annet vitner bare om særdeles lite kunnskaper på området. All forskning som er gjort (og det er ganske mye) støtter opp om morsmålsopplærning.

  10. Aargh Bror!
    Slem hersketeknikk å ikke henvende seg til meg som Kyle. xD

    Nå er dette hovedsaklig ikke en post om penger til innvandringsopplæring, men med FrPs innvandringspolitikk ville det blitt mer penger til opplæring per innvandrer enn med dagens politikk.

    Til Alexander så kan jeg jo si at jeg nå er jeg nettopp ferdig på VGS, har søsken både på ungdomsskolen og barneskolen som jeg hjelper en del. Jeg får også informasjon fra skolesjefen i min kommune når jeg ønsker som kommunestyrerepresentant.
    So excuse my french, men you’re talking BS.

    Tilbake til Bror.
    Ja, å bygge en spesialisering på et godt generelt kunnskapsnivå er BRA.
    Men det bør være et godt generelt kunnskapsnivå som også gir mening for den enkelte elev. Jeg tror virkelig de fleste elever som gikk allmennfag så nytten av å lære geografi, historie, engelsk, religion og norske forfattere. Det er greit å vite litt om disse emnene, som du sier for å delta, men også for å FORSTÅ debatten.

    Derimot er det mange deler av tidligere og ikke minst dagens pensum som burde bli gjort valgfritt for elevene for å la elevene velge de fagene de har en genuin interesse for.

    Problemet er begrepet TID.
    Det blir moralskt galt å holde elevene bundne til skolebenken for mange timer av dagen. For vi vet at når elevene er på skolen, så er det skolens ansvar og ikke foreldrenes ;)

    Skolen er i veldig stor grad=Staten

    Og skolen skal ikke være en barnehage for ungdom, men et sted å lære. Mye av den nyttige lærdommen finnes også utenfor skolen.
    På fritidsjobben, de sosiale aktivitetene, i FpU (hehe) eller i idretten.

  11. Hehe. Hersketeknikkar er mykje morosamare når ein er medvitne om dei.

    Men over til saka:
    Til mi store overrasking er eg einig i det meste av det du skriv her.

    For det fyrste er eg sjølvsagt med på at færre innvandrarar = fleire pengar på kvar, dimed vrir debatten seg over på innvandring og ikkje integrering (kor mange innvandrarar me skal sleppa inn kvart år osb.), noko eg ikkje er omframt interessert i å ta her og no. Noko eg derimot er meir interessert i å diskutera, er korleis me kan integrera (ikkje assimilera) dei innvandrarane me har og kjem til å få i overskueleg framtid med dei midla me har til rådvelde.

    Eg er sjølvsagt samd (einig) i at det ein lærer på skulen som det eg tidlegare har vald å kalla basiskunnskapen, skal gje meining. Å argumentera mot det ville berre virka tåpeleg. Eg synst òg at elevane burde få forklart KVIFOR dei lærer det dei gjer i alle fag og kvifor dei har faget. Særleg i fag der det kan oppstå tvil, som i det «faget» eg interesserer meg mest for – sjølvsagt sidemål. Denne forklaringa burde koma allereie FØR dei byrjer å læra faget. Det er sjølvsagt meir interessant og meiningsfullt – og dimed òg pedagogisk – dersom ein skjønar kvifor ein lærer det ein lærer. Og mangelen på det har den allereie nemnde sidemålsordninga lidd under frå fyrste gongen ein elev rakk opp handa å spurte «du lerar! korfor må me lera nynorsk?» og ikkje fekk noko ordentleg svar av di lærarane ikkje veit det sjølv. So her kan det gjerast noko med lærarane og utdaninga deira.

    Eg meiner no at når nokon deltar i ein debatt, er det underforstått at dei forstår han. Og om dei ikkje forstår han i fyrsta, lærer dei noko i det dei tek del. Det å ha ein stor ryggsekk med kunskap, gjer betre tryggleik i sosiale samanhenger. Ein kan alltid skyta inn med noko ein har lært, og dimed delta aktivt, og lyda på og læra av det andre seier, om ein ikkje kjenner alle sidene i ei sak.

    Eg veit ikkje om eg er einig i at deler av pensum burde ha vore valfritt, men at ein derimot kan ha fleire individuelle oppgåver, der ein kan velja noko innanfor sjølve faget ein er interessert i, er eg meir positiv til. Eg er absolutt einig at skulen bør ta inn over seg det mangfaldet som finst der på individbasis, og er heller skeptisk til einfaldskulen til AP, sjølv om målet framleis er einskap, men med mangfald (einskap kan ikkje eksistera utan mangfald, som profeten Bahá’u’lláh sa).

    Du vil ikkje at skulen skal vera ein barnehage for ungdom, som eg absolut kan vera einig i deg i, men kva med å gjera barnehagen til ein skule for barn?

    Og når det gjeld det Kasper skreiv:

    Ja, eg er FOR morsmålsopplæring, so det ikkje rår nokon tvil om det.

    I innlegget mitt står det svart på grått «I motsetnad til FrP, er eg òg for [!!!] morsmålsopplæring, av dei same og mange andre grunnar».

    Eg er sjølvsagt klar over at morsmålsopplæring i stor grad er ein føresetnad for å læra skikkeleg norsk, men i tillegg er det, mellom anna, eit middel mot den offentlege diskrimineringa av innvandrarar. Det finst sjølvsagt mange andre argument for morsmålsopplæring, men eg trur eg har fått fram poenget mitt no – eg er altso for.

  12. Tenkte å bare hive en ting til hit. Jeg synes selvfølgelig at det er bra at dere ønsker og å satse på minioritetsspråk men hvorfor har det seg sånn at Samiske barn her hjemme ikke får de bøkene de har krav på?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s