The fall of Wall Street

Nobelprisvinner i økonomi, Joseph Stiglitz, uttalte følgende: «the fall of Wall Street is for market fundamentalism what the fall of the Berlin Wall was for communism».

De siste månedenes «finanskrise» som nå nylig har gått over til å bli en finansuro har ristet liv i verdens mange markedsliberalister. De prøver febrilsk å forfekte det systemet de så inderlig tror på – på tross av at det nå viser seg ikke å fungere.

Jeg er ganske enig i påstanden Stiglitz skisserer. Den økonomiske organiseringen markedsøkonomi har fått seg en real knekk. Mange har lidd store tap på grunn av den uroen som har vært i USA, og som nå også nærmer seg oss her hjemme. Regjeringen har gjort det de kan – og er villige til å skyte inn mer midler om det viser seg å være nødvendig. Vi kunne nok ha blitt truffet av en finanskrise verre enn den som vi faktisk har fått nå. Det er noen som sitter dårlig i det, men vi er nok mer skjermet enn hva som kunne skjedd. Europa er truffet, Island er truffet, Storbritannia er truffet.

Men hva er det alle liberalistene skriker om? At det er ikke fordi markedet er ustabilt, markedsøkonomien ikke fungerer og at deres ideologi er feilslått. De skriker om mer marked! At markedet har vært for regulert. Mens markedet i USA er et av de frieste markedene i verden…

Litt kritikken av markedsøkonomien er den prioriteringen som automatisk kommer av at det alltid er kjøperne som avgjør hva som skal produseres. Det betyr at mindre viktige medisiner, som for eksempel motvirker impotens eller skallethet prioriteres til fordel for medisiner for tuberkulose. Så kynisk er legemiddelindustrien, og så kynisk er markedsøkonomien.

Det er et av de største problemene til kapitalismen og markedsliberalismen: den dekker ikke grunnleggende behov, den skaper nye.

Natten til 10. november 1989 falt Muren. Den blir bare omtalt som Muren. Det markerte også kommunismens fall i Europa. Jeg tror Stiglitz har rett i at nåtidens børskrakk på Wall Street kan føre til markedsliberalismens fall. Systemet har vist seg å ikke være feilfritt. Men jeg kan ikke spå fremtiden – desverre.

Om det går slik jeg håper kan verden vente seg å se en venstrevind, som kommer fra Vest. Vinden vil pløye bort egoismen, markedets makt og inn kommer fellesskap, samhold og solidaritet. Jeg håper det blir virkeligheten de neste årene…

6 kommentarer om “The fall of Wall Street

  1. en meget god artikkel Eirik :-)
    du har egentlig sagt det meste, markede kan ikke tilby gode velferdstjenester og om markede skal ha være en god tjener må markedet reguleres.

  2. Eirik, vi er begge unge. Og det er lett å bli svaiet av ideologisk pjatt som passer med vårt verdenssyn.

    Derfor har eg støtte USA i mye fordi det har blitt fortalt å være den ledende stjerne i den frie, markedskapitalistiske verden.
    Etter krigen i Irak, diverse lover i USA og etter at Ron Paul fanget interessen min, så begynte jeg å se litt på hva som var realitetene om USA.

    Ja, USA VAR stjernen som sto som et lysende eksempel for frihet, kapitalisme og en sterk militærmakt.
    Men helt fra 1913 så har USA gått bort fra kapitalisme til korporatisme. Det er blitt mer og mer klart etter som årene har gått og statlige påbud, reguleringer og inngripen i markedslivet i USA har skjedd oftere og oftere.

    Det har vært stor frihet i markedet, men det har ikke vært fritt. Og det har ikke vært kapitalistisk, som bygger på kapital av ekte verdier.

    Kapitalismen fikk en tidlig knekk det Eirik.
    Men jeg skulle ønske venstresiden ville annerkjenne at manglende likviditet i bankene skyldes mangel på kapital.
    Papirpenger er ikke kapital, for kapital må skapes, og når banker er pålagt å låne til mennesker som forbruker uten tilbakebetalingsevne så er det som å kaste penger ut av vinduet.

    Dette er ikke kapitalistisk, ikke fri markedstenkning.
    Venstresiden har beseiret en stråmann som de kaller kapitalismen, og de slipper unna med det

  3. Jeg tror å si at dette er som da muren falt blir litt naivt.
    Murens fall var symbolsk i den forstand at man bana i vei for at kapitalismen kunne innføres for fullt i Europa. Likevel hadde kommunismen vært død lenge, i alle de «kommunistiske» landa.

    Detta er ei av utrolige mange kriser som kapitalismen lager seg sjøl. For mer om krisa anbefaler jeg teksten på Tjen Folkets nettside her:

    http://tjen-folket.no/Sentralt/view/10277

    Under er en oppdatert tekst fra september om krisa.

    «Bunnen nådd i den økonomiske krisa?»

    Det blir til stadighet hevdet at NÅ er bunnen nådd i den økonomiske krisa som for tiden rir kapitalismen. Før eller siden vil jo dette stemme, men denne krisen har langt fra nådd bunnen pr i dag. Vi skrev i februar et hefte om krisas grunnleggende årsak som kan leses her. Vi har her en oppdatert artikkel på krisas utvikling og utsikter så langt.
    Innholdsliste

    o Lån med utsatt rentenedbetaling (såkalt “ARM”)
    o Kommersielle eiendomslån
    o Auction Rate Securities» (ARS)
    o Profittratens synkende tendens fører til en nedadgående spiral
    o Vanlige folk med “gode” lån vil ikke klare avdragene
    o Kan tiltak fra sentralbanksjefer, kongressen i USA og så videre løse
    o Kapitalismen er et umenneskelig system
    o Vil kapitalismen overleve dagens krise?

    Vi skal ikke her gjenta det vi skrev der, men heller oppfordre folk til å lese det for å forstå hva som skjer. Det har ikke skjedd noe vesentlig nytt siden februar. Overskriftene som har vært om krisa i seinere tid har i all hovedsak dreid seg om naturlige konsekvenser av krisas utvikling.

    Vi vil her heller fokusere på hva slags tegn vi kan finne i dag som vil påvirke krisas videre skjebne.

    Makroøkonom i handelsbanken Capital Markets, Shakeb Syed har gjort en undersøkelse av de grunnleggende årsakene til krisa (du kan lese noe om dette her). Her trekker han fram en del interessante fakta som peker på at denne krisa antagelig vil vare i en del år framover.

    I korte trekk kan vi trekke fram følgende:
    Lån med utsatt rentenedbetaling (såkalt “ARM”)

    Dette er lån hvor låntagerne i starten kun betaler avdrag, men ikke rente. Renten hoper seg dermed opp, og spesielt med stigende rente kommer dette som en smell når avdragene på renten også begynner å løpe. Akkurat som “subprimekrisen” var forutsigbar i tid siden avdragene der var bestemt til å øke etter et bestemt antall år, så gjelder det samme for de såkalte “ARM”-lånene. Avdragene på rentene vil her starte å løpe i 2010 og 2011. I følge estimatene vil avdragene på lånet (det vil si den summen penger låntagerne må ut med for hvert avdrag) øke med 60 til 80 %). Dette kunne kanskje de fleste klart, forutsatt at de økonomiske pilene hadde fortsatt å peke like bratt oppover som før. Men dette er som kjent ikke lenger tilfellet. Det er derfor svært sannsynlig at de fleste av disse låntagerne ikke vil klare avdragene når denne tid kommer. De såkalte “subprime”-lånene utgjør cirka 14 % av alle boliglån i USA. “ARM”-lånene er litt mindre, de utgjør 11 %. Men smellen vil nok ikke bli mindre, siden kapitalismen fra før er alvorlig svekket av krisen som kom i kjølvannet av “subprimekrisen”. Den samla summen på “ARM”-lånene er på 500 milliarder dollar, drøyt halvparten av summen på “suprime”-lånene.
    Kommersielle eiendomslån

    Også her er det ventet en smell. Årsaken er at renten går opp, og at økonomien går ned. Da blir det flere foretak som ikke lenger kan betale avdragene. Antallet lån hvor låntagere her ikke klarer å betale avdragene har økt med 43 % siden februar i år. Disse lånene er totalt på 100 millioner dollar.

    Auction Rate Securities» (ARS)

    Dette er en oppfinnelse for lån over lang tid, som baserer seg på at renten blir regelmessig fastsatt på nytt gjennom en slags auksjon. I dette systemet er det mulig å ta penger ut og inn. Dette har fungert gjennom at de store bankene har stilt som en slags garantist som har gått inn og tatt lånene, dersom ingen andre har gjort dette. Men med den usikkerheten som nå herjer, er det loven om “cash is king” som gjelder. Folk tør ikke lenger investere pengene sine, siden aksjer og obligasjoner daler i verdi. Folk vi derfor heller ha penger, eller edelmetaller (som gull) som har langt større sikkerhet for at verdien ikke synker i like stor grad. Dette fører til at bankene ikke lenger stiller, og de selskapene som har penger inne i dette systemet ikke lenger har mulighet for å ta ut pengene. De blir låst ute fra dem. Omfanget på disse lånene er på 330 milliarder dollar. Det er en betydelig sum, og det sier seg sjøl at når en rekke selskaper blir låst ute fra tilgang til slike pengesummer, så må det få konsekvenser for investeringer og produksjon de holder på med.
    Profittratens synkende tendens fører til en nedadgående spiral

    Det kapitalistiske hjulet – som er avhengig av stadig raskere vekst, stadig hurtigere utvikling og stadig større profitt – sakner hen. Profitten skrumper. Og nettopp fordi den skrumper så skjærer alle ned på produksjonen. Kapitalismens dødsspiral starter. Den graver seg stadig dypere ned.

    Industrikapitalismen: Den verdiskapende delen av kapitalismen (den som skaper varer og tjenester) får mindre tilgang på kreditt, siden finanskapitalen frykter at å investere i produksjonen ikke vil gi profitt. I den grad finanskapitalen ikke i utgangspunktet hadde rett i sin antagelser, så blir sjølve antagelsen en sjøloppfyllende profeti. Bedriften mister mulighet til å utvide produksjonen. Den må skjære ned på utgiftene. Kutte antallet ansatte og kanskje senke produksjonen som følge av at den rett og slett ikke har penger til å kjøpe det som trengs for opprettholde den.

    Dette smitter videre. Når færre har jobber, lønninger senkes og så videre, synker kjøpekrafta. Færre varer blir kjøpt og flere bedrifter går over ende.

    Vanlige folk med “gode” lån vil ikke klare avdragene

    75 % av de huslånene i USA er såkalte “prime”-lån. det vil si lån som i utgangspunktet er lave i forhold til inntekt, og hvor det slik sett er stor grad av sikkerhet for at låntagere vil klare avdragene, selv om renten øker. Problemet oppstår når stadig flere av disse mister jobben, eller går ned i lønn. Da vil de ikke lenger klare avdragene. Eiendomsprisene blei blåst opp i været under “de gode tider”, da bobla bygde seg opp. Bobla har sprukket og en kan ikke lenger få annet en en brøkdel av det låntager i utgangspunktet ga for boligen.
    Kan tiltak fra sentralbanksjefer, kongressen i USA og så videre løse
    krisa?

    I skrivende stund er det kommet melding om at Bush administrasjonens forslag på kriseløsning er gått igjennom i Kongressen. Krisen går i korte trekk ut på at den amerikanske staten skal kjøpe de råtne lånene fra bankene på ufattelige 700 milliarder dollar. Dette er en fantastisk gavepakke til bankene, som da kan slippe ustraffet fra at de har lurt på folk lån de aldri burde ha gitt ut. Bankene kan med dette fortsette som før, men regninga blir overført først og fremst på skattebetalerne i USA (men også på fordelt utover resten av verden, siden dette delvis vil bli løst gjennom å trykke mer dollar, slik at den faller ytterligere i verdi, noe som vil ramme alle personer, bedrifter og stater der ute som sitter med store mengder dollar). Når de på denne måten velter byrdene over på arbeidere og småborgere (som er de som først og fremst betaler skatt) så kan systemet hindre total kollaps nå, men regningen må fortsatt betales. Den amerikanske staten må ty til ytterligere nedskjæringer (som som er vanskelig siden de har skåret til beinet fra før, se for eksempel filmen Sicko av Michael Moore). Lønningene må ned, skattene må opp og så videre. Kort sagt; mindre utgifter for det offentlige og mindre penger til skattebetalerne. Dette fører igjen til at handelen synker, flere blir arbeidsledige, flere klarer ikke å betjene lånene sine, og så videre. Borgerskapet forsøker å løse krisa, men igjen på en måte som gjør at den bare kommer tilbake med forsterka kraft seinere (akkurat slik som Karl Marx beskrev dette i Kapitalen).
    Kapitalismen er et umenneskelig system

    Kapitalismen har sin egen logikk. Denne logikken gir seg en rekke absurde utslag som kommer spesielt tydelig til uttrykk i nedgangstider. Både Bush og Clinton oppfordra rundt århundreskiftet amerikanere til å handle mer for slik å komme seg ut av den økonomiske nedgangstiden som begynte å bli alvorlig på denne tiden. Patriotisk shopping var slagordet. Dette skjer i en situasjon hvor “bruk og kast”-mentaliteten hos borgerskapet og øvre del av småborgerskapet i nettopp slike rike land som USA har nådd et nivå langt forbi kvalmende. Jordkloden klarer ikke dette evinnelige produksjonstempoet av alt mulig og umulig. Produksjonen burde omstilles fra markedets
    behov (som betyr produksjon for de som har mest penger) til produksjon av hva menneskeheten som fellesskap trenger. Dette er ikke mulig under kapitalismen. Kapitalismen forutsetter stadig større ulikhet, og stadig raskere produksjon.

    For kapitalismen er en redusert produksjon av miljøfiendlig avfall en trussel mot systemet. Alt som hindrer markedets frie utfoldelse av mer eller mindre nyttige produkter er en trussel mot profitten. Og når profittraten synker, og kapitalen som følge av dette etterhvert mangler steder å investere sin enorme opphopning av rikdom, så oppstår slike bobler som “dot.com”-bobla på 90-tallet og dagens boble i eiendomsmarkedet.

    Når boblene sprekker så kan de kun løses på måter som gjør at de kommer sterkere tilbake seinere, eller gjennom en kraftig destruksjon av kapital (maskiner, produksjonsutstyr og så videre). Dette kan skje “naturlig” som følge av at produksjonen rett og slett stopper, maskiner blir demontert eller forfaller, eller mer effektivt: med krig.

    En krig som vil føre til tilstrekkelig ødeleggelse av kapital til at en kan starte på en “ny frisk” for kapitalismen er heldigvis usannsynlig. For at dette skulle skje, måtte de mektige landene i verden ryke løs på hverandre og bombe hverandre tilstrekkelig istykker. Det var dette som skjedde under andre verdenskrig, og vi får håpe og tro at ikke dette skjer igjen. Vi står da tilbake med alternativet å vente på at krisen fører med seg tilstrekkelig ødeleggelse til at kapitalismen kan reise seg på ny – eventuelt at den blir avskaffa av revolusjoner.
    Vil kapitalismen overleve dagens krise?

    Dette er et spørsmål mange stiller seg, spesielt blant folk som ønsker å avskaffe kapitalismen. Mange spår at kapitalismen ikke kan overleve krisa. Interessant nok finner vi i dag til og med kapitalister som sier det samme!

    Men disse som kommer med slike spådommer har ikke forstått hva som er den grunnleggende motsigelsen i kapitalismen. For øyeblikket ser det dessverre nokså lyst ut for kapitalismens sjanse til å overleve krisa. Det er nemlig ikke slik at ei slik krise i seg selv kan avskaffe kapitalismen.

    Den grunnleggende motsigelsen finner vi i at produksjonen under kapitalismen er sammfunsmessig, mens tilegnelsen er privat. Eller et annet uttrykk for den samme motsigelsen: Motsigelsen mellom borgerskapet (de som eier kapitalen) på den ene siden og arbeiderklassen (de som skaper verdiene) på den andre.

    Arbeiderklassen i USA og andre av de mest teknologisk utvikla landene er dessverre alt for svak, uorganisert og indoktrinert i borgerskapets ideologi til at dette er mulig i dag. Men dersom krisa varer i tilstrekkelig mange år, kan selvfølgelig ting endres her.

    Dette er et spørsmål som avgjøres av klassekampen. Det er motsigelsen mellom borgerskapet og arbeiderklassen i hvert enkelt land som er den avgjørende faktor for om kapitalismen vil bestå, eller bli avskaffet gjennom revolusjon. Krisa som nå utvikler seg spiller inn på denne motsigelsen til fordel for arbeiderklassen. Men den økonomiske krisa kan kun indirekte bidra til å avskaffe kapitalismen. Den eneste permanente løsning for å forhindre slike framtidige kriser er gjennom å avskaffe kapitalismen. Men skal det skje, så kreves det at arbeiderklassen organiserer seg, skolerer seg og skaffer seg innsikt i hvordan og hvorfor nettopp denne klasse her må gå i spissen, og hvordan den kan gjøre det.

  4. hi Eirik , i translated your article via google to read so didnt comprehend it all!!!!!!!
    but anyway i share you idea and i think many reasons had led to this horrible end – i hope it’ll be the end of the greedy capitalism and have a more fair system either political or economic .

  5. Hi Mohammad. It is very cool that there are others than norwegians that read what I write.

    I am also happy to see you agreing with me in what should happen with capitalism. The system doesn’t work in a long perspective.

    E

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s