Ytringsfrihet – ikke en selvfølge

På trykk i juleutgaven av Lille Marius.

En nødvendighet for et levende demokrati er ytringsfrihet. Er det da riktig å si at de som ikke respekterer ytringsfrihet er antidemokratiske?

Saken er høyst aktuell i disse dager, kanskje særlig for elevene på Kongsgård. I fjor gikk vi i tog, solidarisk med Burma. Nylig kunne Stavanger Aftenblad melde at en kjent blogger ble dømt til 20 års fengselsstraff, av militærjuntaen. Grunnene er åpenbare. Bloggeren utgjorde en trussel mot regimet, og de trengte stillhet fra hans hold.

Mange totalitære regimer er tjent med at ytringsfriheten holdes nede. Vi kan nevne i fleng Stalin fra Sovjetunionen, Kim Jung-Il i Nord-Korea og nå også den burmanske militærjuntaen. Det er en utvikling som er svært uheldig for et levende verdensdemokrati.

I tillegg kom jo nylig også et eksempel fra et norsk parti som setter rammer for ytringsfriheten. Høyre ekskluderte i midten av november Georg Apenes fra sitt parti, etter en uttalelse om en av partiets stortingsrepresentanter. Var det riktig å ekskludere ham? Selv om uttalelsen ikke var særlig hyggelig, så er det jo en videre bremse for ytringsfriheten innad i partiet.

Enkelte totalitære regimer, som Nord-Korea, har ekstreme sanksjoner mot personer som ytrer seg mot de makthavende. Til enhver tid regner man med at det sitter 200 000 nord-koreanere i konsentrasjonsleire, hvor man utsettes for trakassering, voldtekt og stadig vold. Dette er jo et ekstremt eksempel hvor ytringsfriheten ikke aksepteres.

Nei, det er viktig at vi alltid verner om ytringsfriheten. Hvem har vel sagt det bedre enn Voltaire? “Jeg er dypt uenig i det du sier, men vil til min død forsvare din rett til å si det.”

En grunnstein i demokratiet er at alle kan si, mene, tenke og tro nett hva man vil. Heldigvis finnes det en rasismeparagraf, men så lenge man ikke stigmatiserer på grunnlag av etnisitet, seksuell legning eller religiøs oppfatning.

Med dette ønsker jeg alle en riktig god jul!

P.S. Om noen (for eksempel Stalins etterkommere, Kim Jung Il, noen i den burmenske militærjuntaen eller dre for den saks skyld) ønsker at jeg skal beklage meg for denne tekst, over skolens radioanlegg, så er det fullstedig utelukket!

2 kommentarer om “Ytringsfrihet – ikke en selvfølge

  1. Ytringsfrihet er slettes ingen selvfølgelighet.
    Derfor er det trist at dagens regjering ønsker en utvidelse av blasfemiparagrafen. (ytringsfrihetskrenkede paragraf) Den nye paragrafen skal utvides til å gjelde angrep på religion eller livssyn.

    En vil dermed kunne straffes for å komme med følgende ytring:
    “Jeg er imot din religionsforståelse fordi du mener din religion pålegger deg å omskjære din 8 år gamle datter mot hennes vilje”.

  2. Apenes saken er litt bredere enn som så, pluss vi tok han inn igjen.
    Dere har også hatt eksluderinger. Noen folk sine meninger og handlinger kan rett og slett ikke være i et parti. Hvis du plutselig finner ut at en person du trodde du kjente og er en barnemishandler så ka enn ikke ha den personen i den kretsen. Dette er da kun et eksempel selvfølgelig.

    Deres sammarbeidspartner AP ønsket å sensurere deler av internett…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s