I går avholdt Stavanger Sosialistisk Ungdom sin årlige juleaksjon, med påfølgende juleavslutning. Her har vi for vane å gjøre folk obs på at verden ikke er så bra som man gjerne kan tro nå opp i all juleforberedelsene. I år hadde vi fire ulike aksjoner: de høye boligprisene, oppsigelse er ingen artig julegave, støtt den økologisk bisNISSEN og et barn er skutt i Betlehem.

Sistnevnte er den mest kontroversielle, hvor vi har en person som legger seg på bakken med en «blodig» t-skjorte og palestinaskjerf. Vi pleier være et par stykker som følger med at «barnet» ligger trygt. Det er jo faktisk gale mennesker der ute, som kan la seg provosere. Det var mange som lot seg provosere, men ingen som utagerte på en voldelig måte. Men mange blir rasende – noe jeg jo i og for seg kan forstå.

Det er typisk norsk ikke å ønske informasjon og påminnelser om at ikke har det like godt som oss. Mange liker seg i den fine boblen man lever i, og trenger ikke en stadig påminnelse om at de fleste ikke har det godt. Hver kveld går 850 millioner mennesker sultne til senges. Og hver dag skal 3 milliarder mennesker (halve menneskeheten) overleve på under 15 kroner.

Julen kommer i år også, med alle sine tradisjoner. Da blir det viktig for oss i SU at vi minnes hverandre på at ikke alle lever i sus og dus. Ikke for at man skal ha dårlig samvittighet, men fordi vi håper at folk vil være med på kampen og gjøre noe for verdens svakeste.

TV2-nyhetene meldte i dag at en palestiner ble drept i et luftangrep fra israelske styrker. Men her hjemme går det mot jul. Treet skal pyntes, maten skal spises og gavene må jo åpnes. Da passer det seg jo ikke å tenke på våre søstre og brødre i andre deler av verden – eller?