VG skrev i dag om en undersøkelse gjort av NifuStep, som sier at en av fem ikke er klar for videregående. Det er et høyt tall, og det må finnes løsninger for å gjøre statistikken langt bedre.
Mens jeg har tolket signalene fra enkelte Unge Høyre-folk så sier de at dette viser at vi må slutte med lekeskole. Det blir desverre for enkel analyse for min del, og jeg vil derfor se litt nøyere på hvordan vi kan bedre skolen og sørge for at ungdomsskoleelever er klare for videregående skolegang.
Jeg mener det kan være viktig å se på hva den finske skolen har gjort riktig. Derfor kommer nå en veldig hjemmesnekret sak som viser dette ganske tydelig:
Her ser vi forskjellen på Norge og Finland når det kommer til når spesialundervisningen skyter inn. I Finland setter man inn masse spesialundervisning for de aller fleste. Om man sliter med grunnleggende ferdigheter som regning, lesing, skriving eller annet er det viktig at man «luker» dette bort så fort som over hodet mulig.
Mens i Norge er det ganske annerledes. Der ser vi at spesialundervisningen bare øker og øker, fordi man etter hvert ser hva elevens problemer er. Da kan det være for sent. Om man har leseproblemer påvirker jo dette alle fag, noe som sørger for at om man ikke løser problemet tidlig vil det reprodusere seg selv.
Jeg mener dette kan være en av de tingene som kan sørge for å bedre og forberede norsk skoleungdom på den virkeligheten som venter dem på videregående. Så til dere som liker å skylde på SVs lekeskole: Det er SVs kunnskapsminister, Bård Vegar Solhjell, som nå jobber med å endre norsk spesialundervisningsrutiner. Lekeskole? Nei, tvert i mot. SV tar kunnskap på alvor!
(18 om en (!) uke!!!)
Et Stavanger for alle! 
Men Eirik det er jo dette som har vært Høyre politikk alltid. Vi har kjempet for å få igejennom spess undervisning i fra første, kartlegge problemene for så å gjøre noe med de. AP på sin side virker som om de ikke ønsker noe særlig forskjell på folk men det er det jo.
Vi bruker kanskje andre ord på samme sak men her ser du at vi trenger mer tilrettelagt undervining for både de smarte og «dumme»
Dette handler om at vi må gi eleven en tilpasset opplæring, ut ifra nivået denne eleven er på. Vi må stille krav til elever og gi hver enkelt elev utfordringer slik at vi får en utvikling av kunnskap for alle elever, og at de ikke skal kjede seg på skolen.
Alle elever er forkjellige, noe vi må ta hensyn til. Vi må derfor tilrettelegge undervisningen ut ifra elevens kunnskapsnivå, og dette må skje ved rettferdig vurdering.
Jeg vet ikke hva du, Daniel, regner som «rettferdig vurdering», og med fare for å legge ord i munnen på deg regner jeg med at det er karakterer. En vurderingsform som alene ikke er rettferdig. I veldig mange tilfeller får man det ut i fra «trynefaktor». Og særlig eksamen er en dårlig løsning. At man skal få en karakter som gjelder like mye som enhver karakter man har fått i et fag man har hatt et år, vurdert ut i fra en dag… Det sier seg selv at om man har en dårlig dag vil dette kunne vippe mye. Derfor er min personlige mening at vi trenger et nytt karaktersystem; f. eks. en skriftlig tilbakemelding som oppsummeres i et tall.
Og Jørgen: hvorfor har dere aldri gjort noe da? Dere har hatt kunnskapsminister opp til flere ganger, men fortsatt er ingenting gjort. Nå tar SV og de rød-grønne tak og gjør noe med dette! Jeg synes heller ikke man kan kalle folk smarte og «dumme». Enkelte er mer tilpasset den norske skole, andre synes det er en utfordring. Dette handler ikke nødvendigvis om intelligens. Men så lenge UH ikke ser dette, kommer dere ikke frem til en seriøs skolepolitikk.
Jeg ønsker karakterer på et tidligere tidspunkt i skolen, og jeg ønsker å ihvareta karakterens plass som vurdering i skolesystemet. Jeg mener også(som du også tydeligvis gjør) at lærerne skal gi en skriftlig tilbakemelding til eleven i tillegg til denne karakteren.
Men med rettferdig vurdering mente jeg også at man i større grad skal ta i bruk anonym vurdering.
Eirik, jeg tror ikke du skal snakke for høyt ut om ting som du kanskje ikke har helt stålkontroll på. Ved å si ”Om man har leseproblemer påvirker jo dette alle fag, noe som sørger for at om man ikke løser problemet tidlig vil det reprodusere seg selv.” feier du alle under samme kam. Hvor dyp form for Dysleksi som enkelt personer har, varierer kraftig. I noen tilfeller vil spesialundervisning hjelpe med disse problemene, i andre tilfeller ikke. Men å utale deg om at dette påvirker alle fag synes jeg er latterlig! Min dysleksi har aldri vert noe problem for meg, og kommer heller aldri til å bli det. Verken i Norsk faget eller i noen av de andre realfagene mine.
Jeg skal være enig med deg, i at i de Norske skolene er veldig sene med å oppdage slike problemer. Men problemet kan være like mye dårlig kommunikasjon mellom lærer – foreldre som den Norske skolen.
Hei Lars.
Dette handler IKKE om dysleksi. Dette handler om unge som mangler GRUNNLEGGENDE leseferdigheter. Det betyr f. eks. at de kan lese, men at de ikke skjønner det som står der.
Eks.
«Gutten svetter når de store guttene kommer forbi». Her er det enkelte som ikke vil forstå hva som EGENTLIG står, som er at gutten blir redd. Om det ikke står eksplisitt er det enkelte som ikke kan forstå slikt. Ikke heng dere opp i eksempelet, men prinsippet.
Man kan veldig fint greie seg med dysleksi, merk deg at jeg ikke har nevnt ordet dysleksi. DET er bevisst. For dette handler ikke om dysleksi, men å forstå hva man leser.
Håper dette klarte opp i en del :)
Eirik… Det eksemplet du nettopp tok er en typisk setning som brukes for å sjekke om en har lese og/eller skrivevansker. Lese og skrivevansker er et synonym for dysleksi.
I noen tilfeller kan det vær skrevet ”arbeidsbier jobber i skogen” her vil noen som har en lettere form for lesevansker kunne lese setningen som ”arbeidsbiene jobber i skogen”
Mens folk som har en mye dypere form for lesevansker vil ikke helt forså alt som er skrevet mellom linjene fordi det ikke fysisk står skrevet.
Så at de mangler den ”grunnleggende” leseferdigheten kan være nettopp fordi de har en svikt i det fonologiske systemet. Dessverre er det ikke utviklet noen form for behandling for å rette opp i fenne svikten, men det finnes selvfølgelig mange gode hjelpemidler.
nivået på undervisningen er én ting, men jeg tror ikke det gjelder alle de 20% i undersøkelsen som ikke er klare for videregående.
motivasjon, og det å ikke føle seg klar til videregående ennå, tror jeg er andre vesentlige faktorer til at noen dropper ut.
nå går jeg vgs i danmark, og her er det ikke like vanlig å komme rett fra avgangsklassene i grunnskolen når man starter på videregående. jeg tror de såkaldte efterskolerne (efterskole.dk) hjelper mange, ved å frivillig kunne velge å ta det som svarer til norsk 11. klasse. fokuset ligger, foruten å styrke kunnskapene i kjernefag som dansk, engelsk og matte, mye på personlig utvikling og det kreative.
og så vil jeg vel også påstå at mange blir mer motiverte ved å ha hatt ett år imellom ungdomsskolen og videregående der de har gjort noe annet enn åtte til to-skole, og dermed hadde «orket» å gjøre leksene litt bedre, og dermed hadde oppnådd bedre faglige resultater.
Dette 11. året høres genialt ut Umle :)
:-)