Rundt juletider uttalte jeg meg i Rogalands Avis, og ønsket fylkespolitisk boikott av Veolia. Dette ble ikke tatt seriøst – men nå viser det seg at jeg hadde mer rett enn folk trodde…

Artikkelen het Bør fjerne Veolia. Veolia planla å bygge en bybane mellom de ulovlige israelske bosettingene, noe som ville vært folkerettsstridig. Men redaktøren i Rogalands Avis, Bjørn Sæbø, hevdet i sin lederartikkel at mine ideer var fånyttes.

Midtøstenkonflikten er altså ikke bare en utenrikspolitisk sak, vi som bor og jobber i en internasjonal by som Stavanger skal også engasjere oss. Vi følger for så vidt Eirik Faret Sakariassen – leder i Stavanger Sosialistisk Ungdom – når han brenner etter å vise avsky mot israelske angrep på Gaza. Alle selskaper må etter vår oppfatning ha et etisk ståsted, men å kreve at Veolia Norge skal sparkes ut av Stavangers gater fordi Veolia i Israel har vunnet et bybaneanbud, er feil oppskrift. Boikott er et svært relevant og fredelig virkemiddel, men det hjelper ingen i Gaza hvis et norsk busselskap med franske eiere mister konsesjonen sin. Boikott må ramme direkte, og bybanen i Jerusalem vil neppe stoppe opp fordi bussene til Tasta og Madla bytter driftsselskap.

Saken vakte nasjonal oppmerksomhet, og jeg ble nevnt i nettavisen frifagbevegelse.no.

Men, etter mye internasjonalt press på Veolia, også fra Stavanger, har de nå bestemt seg for å avslutte planleggingen av den omstridte og folkeretsstridige bybanen. Dette er en stor seier og jeg er glad for beslutningen!

Dette viser at aksjonisme, boikott, internasjonalt press og utspill mot internasjonale selskaper faktisk fungerer!