Møte med Solvind

Uten navn

Når skolen var ferdig klokka 3 i dag sto en elbil utenfor skolen, og ventet på meg. Så kjørte vi til Ullandhaug og den økologiske gården der oppe. Der fikk jeg omvisning og en god innføring i hvordan Solvind jobber for mer fornybar energi.

For å imøtekomme fremtidens energibehov vi begynne omleggingen til fornybar energi. Når oljen en dag tar slutt kan vi ikke bare plutselig kaste oss om og starte med noe helt nytt. Når den tid kommer må vi være forberedt – og ha et bærekraftig alternativ.

Solvind jobber med flere ting. Både solcellepanel, energisparende oppvarming og hyttevindmøller. De har selv en på taket av kontorcontainerne sine, som gir strøm.

Det som blir viktig er en rask omstilling. I tillegg vil en internasjonal satsning på fornybar energi ha flere positive sider ved seg. Ettersom sol, vind, vann og bølger er noe de aller fleste har tilgang på vil det:

  1. Slike ressurser går vi aldri tom for. Vi har energi som kan brukes til krampa tar oss
  2. Det vil trolig bli færre konflikter i verden. De aller fleste konflikter kan (stort sett) trekkes paralleller til energi. Olje og gass skaper konflikter mellom land, men ingen kommer til å krangle om sol- eller vindkraft!

Men å få møte Jan og Bjørn (to av gründerne) var veldig spennende. Det er alltid kjekt å møte mennesker med stor idealisme, men det er særlig gøy når de kjemper for en så viktig sak som dette her er.

Det skal bli spennende å følge dette prosjektet i tiden som kommer. Stå på!

DSC_0008

One thought on “Møte med Solvind

  1. Du skriver: «Når oljen en dag tar slutt kan vi ikke bare plutselig kaste oss om og starte med noe helt nytt. Når den tid kommer må vi være forberedt – og ha et bærekraftig alternativ.» Men det er ikke når olja tar slutt vi må prate om, fordi:

    For det første: for å unngå de verste følgene av klimaendringene kan ikke temperaturen øke mer enn to grader. For å stabilisere temperaturen er vi nødt til å bli helt uslippsfrie fort som svint. Vi kan kutte utslipp så mye vi vil, men så lenge vi har utslipp vil temperaturen fortsette å stige, og vil etterhvert overskride en tograders øking. Dette vil sette i gang såkalte tilbakekoblingsmekanismer, og er derfor kalt «point of no return». Fra dette punktet vil det bli ekstremt vanskelig å gjøre noe for å unngå store klimaendringer, og utslippene vil akselerere nesten uansett hva vi finner på.

    For det andre: spørsmålet er ikke når olja går tom, men når det blir mindre av den lett tilgjengelige olja. Det er nok ei stund til det blir helt tomt for olje, men det hjelper ikke stort så lenge den olja som er igjen er tjæresand i Canada og ellers annen olje som det både er ekstremt kostbart og ekstremt miljøskadelig å utvinne (peak oil-problematikken). Problemet er her så fort vi har nådd oljetoppen og utvinninga begynner å synke, og mange forskere mener vi er der nå.

    I dag fins det flere mennesker som flykter pga. klimaendringer enn pga. krig. Norge er blant landa i verden med størst utslipp per innbygger. Her er ikke olja vi selger til resten av verden medregna. Det at vi har tjent oss styrtrike på en industri som har tvingt ufattelig mange mennesker på flukt (over 50% av menneskenes klimagassutslipp kommer fra fossil energi), kombinert med et skyhøyt personlig forbruk, gir oss en plikt til ikke bare å kutte i utslipp, men å bli utslippsfrie, og da kan vi ikke ha kvoter på CO2-utslipp og få lov til å slippe ut littegrann, for det står faktisk om vår klode her, og hvorvidt den skal være levelig også i framtida.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s