I morgen kommer SV helsepolitiske talsmann, Geir Ketil Hansen, til Stavanger, for å ha et dialogmøte med lokale SVere. Dersom du vil komme med noen innspill, kom gjerne med dem her så kan jeg videreformidle dem!
Innenfor helse- og omsorgssektoren er det en god del utfordringer. Mye gjør vi veldig bra, men en del kunne vært langt bedre. New Public Management er knyttet til en del av dette.
Har du en historie? Er det en ny virkelighet du eller en av dine nærmeste er kommet i? Fortell SV om den og forhåpentligvis får vi endret det!
Selv jobber jeg på sykehjem, og kjenner en side av sektoren. Men du har kanskje førstehåndskjennskap til andre deler av omsorgssektoren? Nå har du sjansen til å komme med innspill! Enten i kommentarfeltet under eller ved å sende meg en e-post på eirik.sakariassen@sv.no!
Alle historier jeg får inn vil bli printet ut og gitt til Geir Ketil.
På forhånd tusen takk!
Et Stavanger for alle! 
Min far pleide min mor i vanskelige altzheimerår. Hun ble i sine siste leveår passivisert på sykehjem. Han fikk kreft; utdelt en boks smertestillende og sendt hjem med bussen: Du er uhelbredelig, var den korte beskjeden overlegen sendte han ut døren med. Begge hadde arbeidet siden de var neven stor.
Sosialisme i praksis: Å blokkere private helseinstitusjoner når køene av syke mennesker øker er ikke bare inhumant. SV fremstår som politisk fallitt slike sosialismen på 1900-tallet fallerte. Altså er sosialismen er inhuman. Ingen skam å snu.
Takk for ditt innspill. Tragisk å høre dette, som jeg vil kalle et «skrekkeksempel». Sånn skal det jo selvsagt ikke være i vårt velferdssamfunn.
Alle historier jeg får inn vil bli printet ut og gitt til Geir Ketil. Nok en gang; takk for et ærlig innlegg.
SV sin helsepolitikk er en fallitterklæring: Det vil si at de med god råd kjøper seg ut av stadig lengre helsekøer. Gå av!
Selv om køene blir lengre, går de fortere enn for fem år siden.
Og en ting til: Slutt å fremholde at «vi gjør mye veldig bra, men en del kunne vært langt bedre.» Den type retorikk, adoptert av hele det rødgrønne mannskapet på Ting og i Regjering, drar til politikerforakten nok en omdreining – særlig når helsekøene øker, mangel på sykehjemsplasser og underbemanningen der og eldreomsorgen begynner å minne om tomt skryt – samtidig som partiet endelig ved hjelp av noen og tjue milliarder institusjonaliserte alle unger i landet under skolepliktig alder.
Trenger jo ikke rope ulv, ulv heller! Det er jo ikke sånn at norsk helsevesen er SÅ forferdelig. Jeg jobber jo selv i denne sektoren, har passe god kjennskap til den.
Jeg mener SV bør få en mye bedre og tydeligere ruspolitikk.
Ruspolitikken har stått omtrent i stampe i flere ti-år, og hver liten forbedring må kjempes frem av organisasjonene.
Individuell behandling må bli en rettighet.
Ettervern er så godt som ikke-eksisterende idag, og er en nødvendighet for den enkelte for at progresjonen skal fortsette.
Det er mye fokus på økonomiske utgifter for rusbehandlingen, noe som bør gjøre det enda viktigere å satse på ettervern for å ivareta den investeringen som allerede er gjort.
Venstre har vært modige i flere år med å snakke for legalisering blant annet, noe jeg håper SV vil slutte seg til. Dette er et hett tema som det er nødvendig å ta stilling til så velgerne vet helt sikkert hva SVs standpunkt er til dette.
Mange tror at legalisering vil si fri flyt av narkotika, mens realiteten er at vi har et enormt illegalt marked av narkotika i Norge der alle og enhver kan handle nesten fritt uten noen som helst reguleringer.
Medisinering av diacetylmorfin som dette egentlig skulle vært kalt er en nødvendighet for å berge mange flere liv. Vi har en stor dødelighet blant narkomane i Norge, dette er en skam så lenge mange kunne vært berget hvis de fikk legal og trygg medisin for sin dødelige avhengighet.
Bolig er et annet tema som bør få mye mer fokus.
Det er en skandale at så mange er boligløse av gruppa narkomane.
Uten å ha en bolig er det umulig for de fleste å klare å bli rusfrie eller evt. få et regulert liv med medisinering. Det å kunne lukke døra og vite at her bestemmer jeg gir en selvfølelse som kan hjelpe mange videre i prosessen.
I tillegg så er det vel en lovfestet rett at alle skal ha bolig.
Boligpolitikk er et undervurdert tema på alle vis annet enn i debatter der alle politikere prøver å overbevise om hvor mye bedre alt er enn før.
Det stemmer overhode ikke ut fra det en kan se.
Når det gjelder narkomanes rettigheter og muligheter til å overleve er det svært mange felt å gripe fatt i, men . . . jeg begrenser meg til disse.
Jeg håper at SV vil bli en god støttespiller til de narkomane.
SV bør være et selvsagt parti for å ivareta denne gruppa som har kommet dårligst ut av absolutt alle i Norge.
Her selv vært innom bransjen i noen år – som pasient. Norsk helsevesen er bra og billig for de fleste. For ressursterke veldig bra; særlig om man har forbindelser, men – for andre en kamp for tilværelsen. Så jeg gjentar; å nekte private helseinstitusjoner å behandle syke mennesker når køene vokser er inhumant.
Respekterer deg for ditt arbeide på sykehjem, men spar oss for floskler som Folkemakt mot pengemakt. Fokemakten var aldri til stede i de sosialistiske eksperimentene mellom 1917 og 1989 – bare undertrykkelse av folkene i regimene norsk venstreside sokner til ideologisk.
Hei Erik.
Jeg tror vi må gå fundamentalt til verks.
Hva er målet med helsepolitikken ? Gå helt basic.
Jeg mener at målet er at folk må bli friske på en raskest mulig måte. Det er unødig dyrt å ha folk i kø før de skal bli friske når det er ledig kapasitet (men feil eier av kapasiteten ).
Er SV uenig i dette ?
Så må man definere neste sted helt basic.
Hvordan skal man løse dette ?
Jeg mener at siden NAV er de som betaler sykepenger for å ha folk ventende er det de som bør ordne køen. De må få eierskap og mer nærhet til de som er syke.
Jeg tror jeg tidligere har fortalt om venninne som hadde muskelbetennelse. Hun måtte vente 7-8 uker på CT før behandling startet. Volvat kunne ta dette for 3000 kr etter 3 dager. I stedet velger man å gi henne ca 40.000 i sykepenger og ta utgiften selv. Om NAV kunne velge selv hvordan denne CTen skulle ordnes ville de ha spart 35 – 40.000 bare på den ene armen.
Ei annen venninne har psykiske problemer på 8. året. Spørs om hun kommer «tilbake» til arbeidslivet. Det er trist for hun er i 30 årene. Det jeg ser er at den oppfølgingen hun får er omtrent den samme som hun har hatt de siste 6-7 årene. Den virker ikke, men de kjører på med mer av det som ikke virker. Grunnen er at holdningen er : «Du har krav på sånn og sånn». Ikke «Hva er det du trenger ?» Og det er hva er det du trenger holdningen hun trenger.
Jeg tipper de 8 årene har kostet 2-3 millioner i trygder, medisiner, sosiale tjenester, bostøtte (som hun ikke hadde trengt i jobb), psykolog, sykehus pga selvskading osv. Tipper det kommer til å bli 8-10 millioner til før hun når pensjon. Om hun gjør det.
Tenk hvilke muligheter man har for slike beløp! Hvorfor ikke tenke «out of the box» ? Send a’ til behandlinger i London eller Wien. Avvenning av piller, støtte, alt som skal til. For her i landet er det ikke plass til henne unntatt korttid av og til. Og det bare gjør at hun blir gående.
Derfor : Tenkt på hva som er målet med helsevesenet. Skal folk bli friske ? Eller skal de bare bli friske om det passer inn i den boksen staten kan tilby?
Og – ut fra det – velg metoder.
Menneskerettigheter innen psykiatri må det rettes mer søkelys på! Brukerorganisasjonenes makt og innflytelse i samfunnet må styrkes, med økt brukermedvirknig i råd og utvalg! Ettervernet må ellers styrkes!
Rettsikkerheten og rettsvernet innen psykiatrien må styrkes! Mishandlig og overgrep mot psykiatriske pasienter må det slås hardt ned på! Det bør styrkes mere kontroll på helsepersonell! Varslingrutinene må skjerpes, og varslere må få mye større vern! Særlig på sykehusledelser må man øke kontrollen!