Gode kamerater!

Gratulerer så mye med dagen!

Mitt navn er Eirik Faret Sakariassen og jeg er bystyrerepresentant for Stavanger SV!

Først må jeg si at det er utrolig kjekt å stå her på Midjord i dag. For de som ikke vet det har jeg idag min andre dag som Storhaugbu. Jeg har gledet meg lenge til å flytte til Storhaug!

Jeg nevner dette av en grunn. Jeg flytter fra Tasta, nærmere bestemt et område som kommer veldig godt ut på levekårsundersøkelsen. Nå flytter jeg til et område som skårer betraktelig lavere.

Jeg vil ikke kalle det en klassereise, men det er tydelige sosiale og økonomiske forskjeller mellom beliggenheten til mitt forrige hjem og mitt nåværende hjem.

Den siste tiden har vi kunnet lese i Stavanger Aftenblad om folk som flytter fra byen vår som følge av oljementaliteten. Vi har og sett utspillet fra en førskolelærer og en sykepleier som sier de må finne seg en mann i olja for å kunne bo her.

For Stavanger kan det bli et alvorlig problem om ikke førskolelærere, sykepleiere, hjelpepleiere og andre i offentlig sektor lenger har råd til å bo i Stavanger.

Boligproblemene rammer de med lavest inntekt, som unge, nyetablerere og vanskeligstilte. Dette er kanskje Stavangers største problem.

Det er ikke bra å være i hard konkurranse med hovedstaden om å være dyrest i landet. Her må mye gjøres!

I forrige bystyremøte hadde jeg interpellasjon om EUs vikarbyrådirektiv.

Selvsagt trengs vikarer. Når ansatte i barnehage, skole, sykehjem eller i privat sektor blir syke trengs vikarer. Dette er ingen i mot. Det vi er for er at faste ansettelser fortsatt skal være normen i Norge!

Vi lever i en region hvor det allerede er vanskelig å få boliglån om man er ung. Enda vanskeligere om man er enslig. Om man da i tillegg kun har en vikarstilling er det umulig. Det skal ikke være slik at bolig kun skal være for de aller rikeste i byen vår. Alle har rett til et sted å bo.

Interpellasjonen ble – ikke overraskende – nedstemt. Ikke en gang Arbeiderpartiet støttet oss – hverken i Bystyret eller i Stortinget. Hvem trenger fiender, med slike venner?

Til slutt må jeg si noe om asylbarna. Det gjør vondt i hjertet å se hvordan Arbeiderpartiet behandler dem. Et Norge med så lite humanisme og menneskeverd er ikke til å kjenne igjen.

Jeg vil takke for oppmerksomheten og ønske dere en strålende dag videre!

Stå på, kamerater!