Gode kamerater,

jeg vil begynne med å gratulere med dagen til dere alle og takk for at jeg fikk komme.

1. mai handler ikke bare om de kampene vi skal kjempe fremover, som kampen for likelønn, rett til heltid og internasjonal solidaritet. Det handler også om fortiden, om historien vår og de slagene som har stått.

En av de som gjennom livet har vært et forbilde for meg er min farfar. Maler fra Steinkjer, medlem i Fellesforbundet gjennom 62 år og under krigen var han utplassert i Narvik. Både han og dem som falt under krigen har bidratt uendelig mye til det samfunnet vi har i dag.

Den 9. april 1940 ble freden tatt fra oss. Norge ble okkupert av en fascistisk fremmedmakt. Vi ble fratatt friheten. Min farfar og mange andre med han kjempet for den friheten i fem år. Det norske folk kjempet, og vi vant. For den kampen er vi evig stolt, og evig takknemmelig.

Den 22. juli 2011 ble vi igjen forsøkt fratatt den friheten. Denne gangen var det ikke av soldater og okkupasjon. Det var en mann. En mann som har et så intenst hat mot det jeg holder høyest. Nemlig denne toleransen og friheten. Og jeg synes det er godt å se i dag at vi har tatt opp kampen. Det norske folk lot seg ikkje skremme. Det norske folk møtte med de sterkeste våpen av alle. Kjærlighet, tolleranse, og frihet. Vi møtte hat med håp.

Men, som tidligere, gjentar historien seg. Vi ser en framvekst av hat og rasisme i Europa. Vi ser en ny trussel mot vår frihet. Det er sterke krefter i Europa som ikke tåler annerledestenkende. Troen på mangfold, frihet og toleranse må fortsatt stå sterkt i Norge! Det de falne kjempet for i fem år, har vi ikke glemt, og vi skal fortsette å kjempe.

Både 2. verdenskrig og 22. juli gjorde noe med Norge. Det har ført til uendelig mye sorg og mange tårer, men også til samhold og å verne om verdier vi mener er viktige.

Våre felles verdier, som medmennesker, som nordmenn og som fellesskap er at vi står sterkest om vi står sammen. Vi står sterkest sammen, i motsetning til at vi alle skal kjempe for seg og sine. Vi lever i et samfunn hvor vi vet at vi kommer lenger om vi alle drar i samme retning.

Dette er verdier alle nordmenn har i ryggraden – verdier vi vet har sitt opphav i venstresida og arbeiderbevegelsen!

Vi skal minnes de som falt; enten de falt i krigen eller den 22. juli. De døde i troen på og kampen for et raust, åpent, tolerant og demokratisk land.

Vi må, da som nå, slå tilbake mot ideologier som fremmer hat fremfor kjærlighet, mistro fremfor tillit, fremmedfrykt fremfor fellesskap. Norge skal være et godt land for alle.

Dette handler 1. mai om! Jeg vil på ny gratulere med dagen og takke for meg!