Studiekvalitet vs. effektivitet?

Kjære alle fremmøtte gjester!

Jeg har hatt gleden av å lede arbeidsgruppa som hadde arbeidstittelen Studiekvalitet vs. effektivitet? Med et lite trykk på spørsmålstegn. Vi har diskutert en del spørsmål som veldig mange merker på kroppen hver dag.

Dette universitetet, som mange andre, må ha et realistisk og kontrollert forhold til penger. Det betyr også at man sparer der det er mulig – og av og til kanskje for mye?

Som utgangspunkt stilte vi oss selv en god del spørsmål:

– Hva skjer med studiekvaliteten når 600 studenter skal inn i et rom som ikke er beregnet for å ta så mange, hvor folk sitter i trappene?
– Hva er studiekvalitet og god undervisning?
– Hvordan måler vi studiekvalitet?
– Er studentene kunde eller påvirker?

Det første vi måtte bli enige om var en definisjon på studiekvalitet. Vi definerer det slik:

«Studiekvalitet er kombinasjonen av kvaliteten man opplever som student ved UiS og resultatet man sitter igjen med når man skal ut i arbeidslivet.»

Så kan man selvsagt si at studiekvalitet er mye mer eller mye mindre enn det, men det er slik vi i StOr har definert det.

Vi vet også at meningene om studiekvaliteten på UiS varierer, kanskje til og med fra person til person. Vi sier derfor også at «selv om opplevelsen av studiekvalitet er subjektiv, kan studiekvalitet måles objektivt».

Noe som i offentligheten ofte blir omtalt som svært negativt er høy strykprosent. Men i StOr hadde vi en diskusjon om man kan sette et likhetstegn mellom lav strykprosent og høy studiekvalitet. Det sier vi nei til.

Som vi sier i strategien kan det også «være en indikator på at institusjoner legger listen for lavt for å unngå at studenter stryker». Vi må altså kunne håpe på og forvente en viss strykprosent, opp mot ti prosent, for å se at det stilles krav til studenter.

Målet er jo til syvende og sist å få seg en jobb, som må kunne sies å være den ultimate måten å måle studiekvalitet på.

Effektivitet er forskjellig ut i fra hvilket perspektiv man har. Enten man ser det som staten, studenten eller foreleseren. Effektivitet kan utvilsomt gå på bekostning av kvaliteten, men den må ikke nødvendigvis gjøre det.

Vi anerkjenner at vi i stadig større grad lever i et internasjonalt samfunn, i en region hvor store deler av næringslivet bruker engelsk i arbeidssituasjoner. StOr mener at større grad av internasjonalisering og bruk av engelsk i forelesninger innenfor flere områder enn i dag vil bidra til å heve studiekvaliteten.

Det er også ønskelig at flere kan ta ett eller to semester av studiene i utlandet, for å gi god erfaring og et internasjonalt nettverk som vil være til nytte senere i livet.

Så har vi diskutert heltidsstudenten. Det ble en opphetet diskusjon. For å slå det fast så er StOr prinsippielt for heltidsstudenten, men vi stilte oss noen spørsmål. Er det ønskelig å ha noen studenter som skal studere på fulltid? Har vi som samfunn råd til det? Er det vits å kjempe for noe som mange ser på som en uoppnåelig utopi?

Det er en interessant diskusjon, men StOrs prinsipper står fast, så får vi andre bøye oss for det.

Så skal jeg begynne å gå inn for landing, men jeg vil si noe om de målene StOr har satt for UiS;

Vi har både sett på konkrete mål, som tallfester en del og er de «letteste» målene å nå. Så har vi skrevet en del om abstrakte mål, som er i mine øyne de viktigste.

I tillegg til den formelle kompetansen hver enkelt student skal gå ut herfra med så skal vi skape det som så fint heter «gode samfunnsborgere». Vi har ikke en definisjon på hva «den gode samfunnsborger» er, det er en diskusjon vi kunne viet minst et helt dagsseminar til, uten å ha funnet det endelige svaret allikevel.

De abstrakte målene for UiS må være å fokusere på dannelse, så vel som utdannelse. Mennesker som er i stand til å se kritisk på samfunnet, stille spørsmål og, som UiS selv så godt sier det: «Utforske det ukjente og utfordre det velkjente».

UiS må bidra til en dannelsesprosess hos hver enkelt student. Det er en av våre viktigste oppgaver og samfunnet har behov for flere som tenker kritisk og selvstendig og som tar initiativ innenfor ulike områder.

Takk for meg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s