De borgerlige bløffer om finansiering av UiS. Aftenbladet lar dem stikke unna.

Eirik Faret Sakariassen (SV)
3. kandidat til stortingsvalget

De borgerlige påstår at Universitetet i Stavanger (UiS) mottar halvparten av det alle andre universiteter mottar per student. Aftenbladet følger opp på lederplass, og krever likebehandling.

Både Aftenbladet og de borgerlige sauser sammen kortene. En sammenligning av kroner per student er i beste fall villedende. Her er et forsøk på opprydding:

–        Universiteter og høgskoler tilbyr ulike studier. Noen er dyrere enn andre. En medisinerstudent eller tannlegestudent koster mer enn en lærerstudent. En sammenlikning av gjennomsnittlig støtte per student dekker derfor over forskjeller som skyldes den faktiske kostnaden på fagene som tilbys – ikke at regjeringen misliker UiS. Denne grunnfinansieringa utgjør 60 prosent av universitetenes inntekter.

–        Den resterende delen, 40 prosent av inntektene til universitetene, betales ut fra avlagte studiepoeng. Dette er en åpen pott, som gjør det mulig for universiteter og høgskoler å ta opp flere studenter enn det de er tildelt studieplasser for. Mange institusjoner tar derfor inn flere studenter for å få opp inntektene. Men siden grunnfinansieringen ligger fast, vil de institusjonene som har mange ”ekstra” studenter få et lavere snitt, om man nå tar alle inntektene og fordeler dem på antall studenter, slik UiS gjør.

Ved å øke studentinntaket vokser inntektene til universitetet – men ikke så fort som studenttallene, fordi man kun får kompensert for de studentene som faktisk avlegger eksamen.

Jeg forventer ikke at de borgerlige skal nevne dette, enn si forstå dette. I krig og valgkamp er tydeligvis alt lov. Men Aftenbladet hadde stått seg på å være mer ryddig i sin lederartikkel, og ikke minst på å konfrontere de borgerlige med hva de står og sier. Sammenlikningen som de borgerlige gjør blir ikke et uttrykk for lave bevilgninger, men for en høyere studentmasse.

Det historiske utgangspunktet for bevilgningene er også et element. Ett sted måtte passerspissen plasseres. Regjeringens oppnevnte finansieringsutvalg skal nå se på om hvordan finansieringen av høyere utdanning fungerer, og kan forbedres. Men samtidig har UiS lyktes veldig godt med å øke sin andel av forskningspotten i finansieringssystemet. Forskningspotten omfordeles hvert år, og å få en økt andel er et uttrykk for suksess for UiS.

Jeg skjønner at de borgerlige har behov for å komme på offensiven i spørsmålet om utdanning. De siste årene er forskningen over statsbudsjettet økt med sju milliarder med de rødgrønne. Mens de borgerlige konkurrerer om hvem som kan gi mest til de som har mest fra før, finansierer de rødgrønne offentlig velferd. Den samme krona kan bare brukes en gang.

Derfor burde de borgerlige heller bekymre seg for hvordan de skal kunne klare å følge opp de rødgrønnes satsinger. De har nemlig ikke penger til å videreføre forskingsløftet, fordi de prioriterer skattekutt på mellom 25 og 100 milliarder kroner. Det betyr at statsbudsjettet må kuttes med opp mot ti prosent.

Når skattekutt er viktigst, blir det kutt med de borgerlige, ikke vekst, i de offentlige forskningsbudsjettene. Så kan man jo spørre seg hvordan dette vil merkes på UiS.

Jeg frykter det verste.