Om solidaritet, rettferdighet, Neda og en kald vinter

Appell for en rettferdig asylpolitikk 16. november

Hallo, Stavanger!

Det blåser kaldt her i landet for tiden. Og det har blåst en kald vind gjennom landet ganske lenge. Men når jeg ser ut over alle dere som er her i dag, så merker jeg at det blir varmere. Forhåpentligvis blir det varmere og rausere her i landet i tiden som kommer.

Jeg vil på vegne av SV takke for muligheten til å snakke på denne viktige og riktige markeringen.

På kort tid har vi fått to gode nyheter: Oslo tingrett har slått fast at Neda og hennes familie må få vende tilbake til Norge. Og Lagmannsretten slo fast at den etiopiske presten Tewederos Zewede skal få mulighet til å jobbe og bo i Norge. Begge sakene kan ankes, men det er to lyspunkt i en lang rekke av triste saker. Jeg håper begge sakene ender godt – og at flere saker får et fornuftig utfall.

Når et barn sendes ut av Norge etter ti år i landet, er det noe galt. SV vil sette hensynet til lengeværende asylbarn foran såkalte «innvandringsregulerende hensyn».

Det er et like stort problem for småpartier på venstresiden som småpartier på høyresiden, at vi er bundet opp til å samarbeide med de tre største partiene. For det er hard konkurranse mellom Ap, Høyre og FrP om hvem som kan være hardest i klypa i innvandringspolitikken. Det gjør det politisk vanskelig, enten for SV eller for KrF og Venstre.

Vi vil ha en rausere politikk overfor asylbarna. SV har kjempet for barna i årevis. Vi har oppnådd mye, men mye gjenstår. Vi vil at barns beste skal settes foran andre hensyn, barna som har vært her i årevis er norske og må få bli her. SV vil også avvikle ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere. Barns liv kan ikke settes på vent.

Jeg vil snakke litt om solidaritet. For solidaritet, det er det vakreste ordet jeg vet. Vi har hørt det utallige ganger, men vi bor i verdens rikeste land. Det i seg selv burde være en god nok grunn til å stille seg fremst i rekken for å hjelpe andre. Vi vet at situasjonen i Syria er og lenge har vært ekstremt dramatisk. Sverige vil ta i mot 8000 syriske flyktninger. Nabolandene Libanon tar i mot 1 million, Tyrkia 660 000 og Jordan tar i mot 600 000 mennesker på flukt.

Norge skulle i utgangspunktet ta i mot 1000 flyktninger, men Høyre og FrP kuttet dette sammen med Venstre og KrF til 500. Det står kanskje ikke så godt til i verdens rikeste land allikevel? Vi bør tenke oss godt om. I fremtiden kan vi spørre oss: når den syriske befolkningen trengte oss mest, stilte vi opp? Hjalp vi til eller hjalp vi ikke til? Det er alltid rett tid for å gjøre det som er rett! Nå er det ikke bare rett tid, det er på høy tid å gjøre det som er rett!

Det kan aldri bli for mye rettferdighet i verden. Det er mitt politiske utgangspunkt. Hvis ikke vi har råd til solidaritet, hvem er det egentlig da?

Det er ganske rystende holdninger som kommer frem fra dem som ønsker lukkede asylmottak. Enkelte mener at noen asylsøkere er så traumatiserte at de ikke kan gå fritt. De er faktiske så traumatiserte at den beste kuren vi gir dem er å stenge dem inne i lukkede asylmottak. Nå er riktignok ikke jeg psykiater, men det kan vel umulig være rett medisin mot traumer å avsondres fra verden?

La oss vise at i Norge så er solidaritet det vakreste ordet vi vet. Og ikke bare er solidaritet vårt vakreste ord, men det er noe av det flotteste som fins.

 

Takk for oppmerksomheten, gode venner!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s