Er det ikke et godt prinsipp at universitetet ledes av en demokratisk valgt rektor?

Dette halvåret blir det diskutert i UiS-styret om vi skal skifte styringsmodell, og gå fra valgt til ansatt rektor. Dette er en diskusjon som med jevne mellomrom dukker opp ved ulike høyere utdanningsinstitusjoner. Også ved UiS. Dette har vært diskutert tidligere, og da trakk man konklusjonen at det var ønskelig å fortsette med en demokratisk valgt rektor.

Det bakenforliggende er en tanke om at universiteter bør styres mer likt bedrifter i det private næringsliv. Iveren blant styrets næringslivsrepresentanter er naturlig nok stor for å endre modell. Det viktigste spørsmålet er hvilke verdier man setter høyest og hvilke stikkord som bør være ledende for universitetets øverste faglige leder. De som ønsker en ansatt rektor verdsetter høyest handlekraft, effektivitet og konkrete resultater. Det er ingenting galt i dette. Men vi som ønsker valgt rektor mener verdier som deltakelse, demokrati og legitimitet bør veies tyngre.

Dette er til syvende og sist nok et eksempel på en tendens vi lenge har sett ri offentlig forvaltning, nemlig at det offentlige skal drives mer som det private. Det er en grunnleggende stor forskjell på bedriftsledelse og forvaltningsledelse. Driver man en privat bedrift er profitt det øverste og altoverskyggende målet. Driver man en organisasjon innenfor det offentlige Norge er prioriteringene annerledes. UiS´ øverste mål er å levere kunnskapsrike og kompetente kandidater til arbeidslivet, og forskning til nytte for samfunnet. På vegne av fellesskapet forvalter UiS omtrent en milliard kroner som skal gå til nettopp dette. Er det ikke da naturlig at den personen som skal være øverste faglige leder for dette er valgt av de som skal realisere målet?

Det er sannsynlig at man er mer lojal mot en leder man selv har valgt, fremfor en leder noen andre har valgt for deg. Lojalitet og legitimitet er to viktige stikkord som taler for valgt rektor.

New Public Management er tittelen på den endringen som skjer innen offentlig sektor. Denne nye offentlige styringen innebærer større innslag av private styringsprinsipper, som vi vet skiller seg fra måten man har styrt offentlig sektor. Et viktig spørsmål i denne sammenheng er: ser man studenter som studenter eller ser man på oss som kunder? Hvis svaret er det siste kan mye tyde på at denne utviklingen allerede har gått for langt.

De som ønsker ansatt rektor bruker flere argumenter jeg er kritisk til. Det trekkes gjerne en parallell mellom ansatt rektor og gode resultater. Det som er viktig å huske er at det, uansett om rektor er valgt eller ansatt, er egenskapene det mennesket som er rektor har som er dominerende for hvilke resultater man oppnår. Jeg er overbevist om at man kan være en god rektor både om man er valgt eller om man er ansatt. Men det er en betydelig prinsippiell forskjell.

Det andre argumentet jeg tar avstand fra er at man gjerne sier at det ikke er så stor forskjell på om rektor er demokratisk valgt eller ansatt. Det kommer nok helt an på hvordan man ser det. Ser man det ovenfra og utenfra spiller det kanskje ikke en så stor rolle, men om man ser det fra «grasrota» ved UiS, nemlig de ansatte og studentene, så spiller det en rolle.

Når en rektor skal velges så avholdes det rektorvalgkamp. Da driver kandidatene valgkamp blant ansatte og studenter, og presenterer hva de vil arbeide for dersom de blir valgt. Så blir den nye rektoren valgt blant UiS´ ansatte og studenter. Når en rektor skal ansettes blir vedkommende intervjuet av en liten gruppe mennesker og ansatt av styret, som i dag består av 11 personer.  Rektorvalget vitaliserer debatten og gir rom for åpenhet og offentlig debatt.

Det blir brukt som et argument, særlig mot studentene, at det er så få studenter som deltar i rektorvalget. Man kan også se på det litt som forholdet mellom høna og egget. For studentenes stemmer teller mye mindre enn det de ansattes stemmer gjør. Så spørsmålet blir dermed: stemmer ikke studenter fordi stemmene teller lite, eller teller stemmene lite fordi studentene ikke stemmer? Kanskje burde studentenes stemmer telle mer for å sikre høyere deltakelse?

Jeg tror og håper konklusjonen også denne gangen blir at man viderefører dagens styringsmodell, hvor rektor blir demokratisk valgt av alle ansatte og studenter, fremfor ansatt av noen ytterst få. Det demokratiske innhold i institusjonene er et produkt av den akademiske frihet og selvstendighet, en forutsetning for kreativitet og innovasjon. Alle skryter av at UiS oppnår gode resultater. Mitt svar er: Ja, med en valgt ledelse!

Eirik Faret Sakariassen, studentrepresentant i UiS-styret