Da jeg leste instituttleder Hans Borge så tvil om FNs klimapanel 1. april trodde – eller håpte – jeg det var en aprilsnarr.

Det var det altså ikke. I Dagens Næringsliv uttaler instituttleder ved UiS og petroleumsgeolog Hans Borge følgende: «For det første savner jeg mer faglig debatt. Det blir mye tro og synsing. Det virker på meg som om FNs klimapanel bruker et stort antall bidragsytere for å underbygge sine teorier, i stedet for faglig tyngde.»

Det overrasker meg til stadighet når folk på ramme alvor sår tvil om klimaendringene er menneskeskapte, ettersom FN klimapanels rapporter stadig har slått fast at sikkerheten rundt dette øker. Det overrasker meg enda mer når det er en som representerer en viktig kunnskapsinstitusjon som Universitetet i Stavanger. Men med tanke på at Borge er tidligere politiker for FrP burde jeg kanskje ikke la meg overraske.
«Et politisk parti skal ikke drive vitenskap,» har FrPs Ketil Solvik-Olsen sagt. Det stemmer, men man må forholde seg til det. FrPs strutsepolitikk kan bli farlig om ikke alt for mange år. Det paradoksale er at FrP er partiet som er redde for menneskeskapte kulturendringer, men ikke menneskeskapte klimaendringer!

Usikkerhet er ikke lik ingen sikkerhet. Vi forstår ikke alt, men vi forstår heller ikke ingenting. Det er utvilsomt klimatiske endringer, som vi ikke vet nøyaktig konsekvensene av. Vi vet at det er en urettferdig krise, som i stor grad rammer verdens fattigste land, som har få ressurser til å verge seg mot konsekvensene. Og vi vet med stor sikkerhet at menneskene selv har bidratt til de farlige klimaendringene.

Mot slutten vil jeg minne både FrP og Borge om følgende sitat fra Mark Twain: «What gets us into trouble is not what we don’t know. It’s what we know for sure that just ain’t so.»

Det er de som har minst som taper mest på klimakrisa. Da bør de som taper minst, men slipper ut mest ta et solidarisk ansvar og bidra til å redusere egne utslipp. Vi kan godt ha et hundreårsperspektiv, men vi kan ikke ha ett perspektiv i hundre år! Det vil finnes et Norge og et Stavanger etter oljealderen. Vi må selv omstille eget næringsliv slik at vi kan møte fremtiden med trygge arbeidsplasser for regionen.

Vi må ikke glemme at når man står på kanten av et stup er ikke alltid at et skritt fremover er et fremskritt.

Eirik Faret Sakariassen,
SV-politiker i Rogaland