Jørpeland, 3. mai 2014

Kjære konfirmanter! Kjære familie og venner!

Gratulerer så mye med dagen!

Mange av dere har sikkert gledet dere lenge til i dag, og sitter spent bak slips og bunadssøljer. Nå er ventetiden over og dagen er her.

Alt for ofte tar jeg meg selv i å vente på at livet skal begynne. På at jeg skal bli voksen og at «det skikkelige livet» setter i gang. Når jeg tenker sånn prøver jeg å minne meg selv om at livet faktisk er i gang. Jeg merket bare ikke at det skjedde.

Ungdomstiden opplevdes for meg som ventetid. Først ventet jeg på å begynne på ungdomsskolen, så ventet jeg på å begynne på videregående og så ventet jeg på å bli ferdig med skolen. Så første råd fra meg i dag er: pass på å nyte øyeblikkene som utgjør livet, og vent ikke bare utålmodig på det neste. Lykke er mer enn likes på Facebook og Instagram. Lykke kan være mye forskjellig, men du må tro på deg selv og alt du kan. Alle er gode til noe.

Selv om dere ikke trenger vente på livet så bør dere forvente mye av livet. Fremover vil livet forandre seg mye, dere skal begynne på videregående og så enten gå ut i lære eller begynne på studier. Dere har mye å glede dere til! Men dere må selv velge hva dere vil gjøre med livet deres. Gründeren Gunnar Block Watne har sagt: «Det viktigste er ikke hva du er utdannet som, men hva du kan.» Lytt til gode råd fra familien – men også fra gode venner!

En mann gikk langs gata, da han ramlet ned i et hull. Det var langt opp, og han trengte hjelp. En lege kom forbi, og skrev ut en resept som han kastet ned til mannen, før han gikk videre. Så kom en prest.

Mannen sier: «Kan du hjelpe meg opp?»

Presten skriver ut en bønn og går videre. Så kommer en venn forbi.

«Hei, kompis,» sier mannen. «Vær så snill og hjelp meg opp!» Vennen hopper ned i hullet.

«Hva i all verden driver du med, din idiot!? Nå sitter vi jo begge fast i hullet!»

«Det stemmer,» svarer vennen. «Men jeg har vært her nede før – og jeg vet veien ut!»

Venner er gode å ha når livet er godt, men fantastiske å ha når livet er vanskelig.

Vi må fortelle oss selv at vi er gode. Men vi må også vite hva vi ikke kan like godt. For meg er det matte. I 2007 begynte jeg på Kongsgård. Jeg har aldri regnet meg selv for å være flink i matte. Vi kunne velge mellom teoretisk og praktisk matte, hvor den siste er enklest. Men; alle måtte begynne med teoretisk matte, før lærerne ville godkjenne overgang til praktisk matte. Første mattetime ble jeg bedt om å løse et regnestykke på tavlen. Selv syns jeg det gikk ganske bra. Læreren studerte stykket før han så på meg og sa: «Sakariassen. Jeg tror vi har et alvorlig problem.» Dermed ble jeg, egentlig ganske fornøyd, den første i kullet som begynte i den praktiske matteklassen.

Jeg er folkevalgt og sosialist fordi jeg mener det kan aldri bli for mye rettferdighet i verden. Jeg syns det er bedre å prøve å forbedre verden stykkevis og delt enn å la være fullt og helt. Det er en mye bedre filosofi å si at vi er alle i samme båt enn at hver og én må jobbe for seg selv.

Jeg har hørt at dere har deltatt på Refugee. Ett døgn fikk dere oppleve hvordan det er å leve som en flyktning på flukt. Et trygt rollespill som sikkert ga dere innsikt i hvordan det kan føles å være på flukt. Jeg er glad det bare var et rollespill, men som alle vet: for enkelte er det virkeligheten. Mange millioner mennesker er på flukt hver dag, fra sult, nød, krig og forfølgelse. Mange her har sikkert hørt om Neda Ibrahim. Neda kom til Norge da hun var 2 år, og bodde i Sandnes i 10 år. Hun snakker norsk, gikk på Aspervika skole og kjente bare Norge. Nå bor hun og familien i Jordan, helt på grensen til Syria. De hører bomber og skudd hver eneste dag. Hun er flyttet mot sin vilje fra trygge Sandnes og nesten til ustabile Syria. Det er ikke Norge verdig å sende ut barn som har bodd her hele sin barndom, for å leve på flukt. Asylbarna fortjener rettferdighet. Jeg mener samfunnet må bry oss aller mest om de som har aller minst.

Mange mennesker opplever ensomhet. Hva betyr det å være ensom? For oss som er så heldige å ha mange gode venner og familie rundt oss er det nok ikke lett å skjønne. Men jeg tror ensomhet kan føles litt sånn: når du kommer hjem fra skole eller jobb, og har spist middag, så har du ingen å ringe til. Du har ingen du kan spørre om å være med. Du er helt alene. Mange steder i Norge er det nå startet venneklubber, for de som er ensomme. Ingen bør være ensomme, alle bør ha gode venner og vi kan alle bidra til det.

Mitt budskap er: hjelp andre! For det er alt vi har; hverandre

Den beste dagen i verdenshistorien, det er i dag. Det er kanskje vanskelig å tro på. Med vår tids største humanitære katastrofe i Syria, med en spent situasjon mellom Russland og Ukraina, med undertrykkelse av det palestinske folket, med massearbeidsledighet i Europa og USA og med fattigdom og sult i Afrika høres det kanskje rart ut. Men sannheten er at den beste dagens i verdenshistorien, det er i dag. Samlet sett har det aldri dødd så få folk i krig, samlet sett har aldri så mange vært løftet ut av fattigdom. Men: betyr det at vi bør være fornøyde?

Selvsagt ikke. Og det påligger vel oss i verdens rikeste land å gjøre mest? De farlige klimaendringene vil for oss i Rogaland bety mer regn og vind. Det blir 30 % mer nedbør på Vestlandet i årene som kommer. Jippi, tenker du sikkert. Men mer regn og vind høres jo ikke så farlig ut? Vel, det kan det være. Vi har sett hvor stor skade stormer kan gjøre. De farlige klimaendringene er allikevel ikke farligst for oss i Rogaland og i Norge. De aller fattigste vil miste mulighet til å produsere mat, på grunn av enten tørke eller flom. Når temperaturene øker, smelter polisen. I oljefylket Rogaland må vi ta et oppgjør med at vår oljerikdom direkte fører til andre menneskers fattigdom og nød.

Dere har sikkert hørt folk si at alt var bedre før. Det kalles nostalgi. Voksne tenker ofte at alt var bedre før, men det er kanskje ikke så rart. Før var de jo unge og hadde hele livet foran seg. Akkurat slik dere konfirmanter har i dag.

Alt var ikke bedre før, tvert i mot. Vi arbeider kortere og lever lenger enn før. Barnedødeligheten i verdens fattigste land går ned, fordi vaksinering og næringsrik mat lar barn vokse opp.

Alt er ikke perfekt nå. I Stavanger øker forskjellene mellom de fattigste og de rikeste, selv om forskjellene nasjonalt er redusert.

Alt var ikke bedre før, alt er ikke perfekt nå, og ingenting blir heller bedre av seg selv.

Dere bør engasjere dere! Enten i politikken eller i en annen frivillig organisasjon. Fordi det er mennesker sammen med andre mennesker som skaper forandring. En stemme kan forandre et rom. Og kan den forandre et rom, kan den forandre en by. Kan den forandre en by, kan den forandre en nasjon. Og kan den forandre en nasjon kan den forandre verden!

I år er den norske grunnloven 200 år. Vi skal feire grunnloven og de verdiene den står for. Heldigvis er grunnloven endret mange ganger, og er nå bedre enn den var. Da grunnloven ble skrevet i 1814 var ikke trosfriheten en del av den. Det gikk faktisk 150 år før vi fikk trosfrihet i Norge. Den 4. mai 1964 ble formulieringen “Alle Indvaanere have fri Releigionsøvelse” tatt inn, og i 1969 trådte det i kraft. Det er rart å tenke på at det bare er omtrent 50 år siden. Og nå som KrF har fått regjeringen med på at K´en skal inn i religionsfaget igjen er vi kanskje på vei bakover i tid?

Jeg er en sånn fyr som har en yndlingsparagraf i grunnloven:

§ 1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige.

Landet er fritt. Vi er selvstendige og skal selv bestemme over vårt eget land. Det er ikke EU som skal bestemme. Det er vi. Det er Norge.

På en dag som denne tenker man gjerne på hva som er det vakreste med landet vårt. Vi har nok ulike meninger om hva det er.

Det vakreste med Norge er ikke en sommerdag i skjærgården utenfor Grimstad.

Det vakreste med Norge er ikke når man ser reinsdyrene løper i flokk over Hardangervidda.

Det vakreste med Norge er heller ikke når man står midt i Longyearbyen på Svalbard, og ser de enorme fjelltoppene på alle kanter.

Det vakreste med Norge, det er at forskjellene mellom folk er så små – og at så mange av oss lever gode og trygge liv. Det er i mine øyne det aller vakreste med landet vårt.

I mine øyne er likhet en forutsetning for frihet. For å sikre folk reell frihet må vi sikre reell likhet. Det er ikke bare mulig, men viktig å kombinere frihet med verdier som likhet og rettferdighet. Med likhet mener jeg ikke at alle skal være like, men at alle skal ha like muligheter og rettigheter.

Jeg vil avslutte talen med et dikt av Gunnar Roalkvam. Det heter: “De umulige”.

Darr e nok av de som seie om igjen

men alt for få som seie: Kom igjen

Darr e nok av de som veie for og mod

heilt te de drukne i sitt eget rod

Men her komme me

de umulige

hånd i hånd med de utrolige

Me ska få te det umuliga

og me må gjørr det utroliga

Darr e nok av de som ikkje forstår

At de snakke seg ihel mens tidå går

Darr e nok av de som ikkje tror før de ser

som ikkje reagere før taget ramle ner

Men her komme me

de umulige

hånd i hånd med de utrolige

Me ska få te det umuliga

og me må gjørr det utroliga

Darr e nok av de som telle på tal

som får sannhed ud som sum med desimal

Darr e nok av de som ikkje syns det e lett

som bare riste på håve når de ikkje vett

Men her komme me

de umulige

hånd i hånd med de utrolige

Me ska få te det umuliga

og me må gjørr det utroliga

Ikkje sei ka me ska

Ikkje sei ka me må

Me ska få te det umuliga

og me må gjørr det utroliga

Husk, alle sammen: De umulige er mulig. Det tar bare litt lenger tid!

Tusen takk for oppmerksomheten, og nok en gang: gratulerer med dagen!