Formannskapsmodellens fordeler

I Stavanger har politikerne en pågående diskusjon om hvordan kommunens skal organiseres politisk. Formannskapsmodellen fortjener å bli forsvart.

Formannskapsmodellen bygger på prinsippet om at de viktigste vedtakene i kommunen skal fattes i kollegiale organer sammensatt av representanter som avspeiler partienes størrelse. Det er en inkluderende modell som bidrar til bedre debatt, brytning av argumenter og trolig klokere vedtak. Posisjonen har godt av å bli utfordret, og dette er opposisjonens kanskje viktigste oppgave. For å holde debatten levende og posisjonen skjerpet må opposisjonen gis rom og mulighet til å utfordre, slik vi kan i formannskapet.

Den britiske statsviteren og politikeren Harold Laski har uttalt «jo bedre opposisjon, jo bedre styre.» Det er mye sannhet i nettopp det, og opposisjonen gis mye bedre vilkår for å utføre sine oppgaver innenfor dagens politiske styringsmodell.

Formannskapsmodellen er orientert mot samarbeid og konsensus, fremfor polarisering og uenighet. Det har sine fordeler å stå samlet i en del viktige spørsmål, men Stavanger-politikken kritiseres ofte for at det er for stort konsensus. Enighet er ikke dårlig. Så lenge det er godt rom for å være uenige, så betyr det ikke alltid at man må være det. Den praktiske politikken taper dersom politikerne bare er uenig av taktiske hensyn, fremfor faktisk begrunnet uenighet. Vi kan se på formannskapsmodellen som en skole i demokrati, fordi representantene utfordres av hverandres argumenter og må søke sammen for å oppnå flertall

Med en parlamentarisk modell vil nok også uenigheten bli større, fordi posisjonen ikke blir tilstrekkelig utfordret før de legger frem forslag. Jeg er ikke blant dem som har tro på konstant krangel. Hvorfor er samarbeid bedre enn konstant krangel? Fordi ingen har rett hele tida – og en ødelagt klokke er rett to ganger i døgnet! Vi kommer aldri til å ha rett hele tiden – men forhåpentligvis har vi rett mer enn to ganger i døgnet!

Dersom flertallet i Stavanger bystyre bestemmer seg for å endre styringssystem og gå over til parlamentarisme blir det slutt på bred deltakelse fra de folkevalgte og det blir et rent flertallsstyre. Flertallsstyre kan ha sine fordeler, men det har sine demokratiske utfordringer. Ett av de bedre argumentene for en parlamentarisk styringsmodell er at politikerne må ta ansvar. «Å feile er menneskelig. Å skylde på andre er politikk,» sa Ivar Wallensteen. Gjennomgående så er det slik i dag at politikerne fronter nesten alle positive saker og oppslag, mens rådmannen er den politikerne henviser til når det ikke går like godt. Men svaret på den utfordringen er ikke nødvendigvis å endre til parlamentarisme. Det kan være vel så bra at flertallspolitikerne faktisk begynte å ta mer ansvar for sin egen politikk.

Parlamentarisme eller formannskapsmodell? Byråd eller formannskap? Effektivitetsdemokrati eller deltakelsesdemokrati? Til syvende og sist handler det om hvilke demokratiske verdier man vektlegger tyngst. Er det effektivitet og handlekraft som man får ved å ha et byråd, eller er det deltakelse og større legitimitet som man får ved å ha et formannskap man setter høyest?

Ved å innføre parlamentarisme vil antallet heltidspolitikere øke kraftig. I tillegg blir det utvidet antall rådgivere. Det er dyrt å innføre en slik modell. Det er klart man skal bruke penger på demokrati, men her vil man vesentlig øke antallet fulltidspolitikere. I Bergen har antallet heltidspolitikere firedoblet seg siden de innførte parlamentarisme.

I tillegg vil det ikke lenger være administrasjonens faglige vurdering som ligger til grunn for behandling, men byrådets politiske vurdering. Jeg er opptatt av at politikken skal være faglig forankret, og det risikerer man å miste med å endre styringsmodell.

Hvordan kan vi forbedre formannskapsmodellen? I Trondheim har de en komitestruktur som kan være interessant å se nærmere på, hvor komiteen har stor innflytelse på fagsakene. Det er også viktig at alle bystyrerepresentanter gis en fast komiteplass eller formannskapsplass, slik representanter i fylkesting eller Stortinget har.

Formannskapsmodellen har mange fordeler og representerer mange demokratiske verdier som jeg verdsetter. Jeg håper flertallet av bystyrepolitikerne trekker samme konklusjon når saken skal avgjøres.

Eirik Faret Sakariassen, bystyrerepresentant (SV) og statsvitenskapstudent

2 thoughts on “Formannskapsmodellens fordeler

  1. «Hvorfor er samarbeid bedre enn konstant krangel? Fordi ingen har rett hele tida – og en ødelagt klokke er rett to ganger i døgnet!»

    Hm!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s