Den lokale velferdsdebatten

Tale på SVs folkevalgtsamling 20. september 2014
Kjære kamerater!

Det er alltid veldig kjekt å være samlet med dere, for inspirasjon og idéutveksling. Om ett år er valget over. Jeg håper SV er styrket i veldig mange kommuner og kan fortsette å være en sterk stemme for velferd og fellesskap.

Det er veldig kjekt å bli spurt om å holde et foredrag om nettopp dette, fordi ord og retorikk interesserer meg. Retorikk handler om mye mer enn veltalenhet og hvordan man fremstår. Retorikk handler om ordvalg. Språket vi bruker formidler også mye av det vi tenker, enten som individer eller som fellesskap. Det er derfor veldig viktig hvilke ord vi bruker når vi vil formidle et budskap til folk. Ikke bare har vi og skal vi ha de beste løsningene for fellesskapets velferd, vi skal også være de som kommuniserer det på en så tydelig og klar måte at alle forstår.

Jeg har to eksempler som viser hvor absurd det kan bli om feil ord brukes på feil sted. De er også eksempler på hvordan velferden vår har fått en ramme og et språk som er basert på en markedstenkning:

For en tid siden ringte jeg Stavanger kommunes sentralbord. Der fikk jeg opplyst at «Alle våre kundebehandlere er opptatt.» Når ble vi egentlig kunder av Stavanger kommune, fremfor innbygger i Stavanger kommune? Det er sikkert ikke gjennomtenkt, men det sender et budskap til den som venter i telefonen. Dette eksempelet var bare litt underlig. Neste eksempel viser hvor ille det har blitt.

Jeg hadde et møte med doktor Ivar Thomsen. Han er fastlege i Stavanger og var med å stifte Helsetjenesteaksjonen. Vi diskuterte New Public Management og den uheldige utviklingen vi ser i offentlig forvaltning som blir mer og mer forretning. Når forvaltning for forretning forsvinner fagligheten.

Thomsen eksemplifiserte dette godt med et helt vilt eksempel: hans kone fikk en hjerteundersøkelse på et offentlig sykehus. Hun var godt fornøyd med behandlingen, men ble overrasket da det i postkassen kom en faktura for «vareleveranse». Når ble hjerteundersøkelser vareleveranser!?

Det finnes en bråte av lignende eksempler vi kan himle med øynene av. Det endrer allikevel ikke det faktum at dette er retorikken som blir brukt – og som vi må bidra til å endre!

Jeg vil tro mange er like entusiastiske for en tillitsreform som jeg er. Jeg er overbevist om at veldig mange ser behovet for mer tillit. En tillitsreform må også ta et oppgjør med ordbruken i velferden.

SFs sunnheds- og omsorgsborgermester i København, Ninna Thomsen, har fortalt om hvordan de endret omtalen av mottakere av offentlige tjenester fra bruker til borger. Det skal veldig lite til for å gjøre en stor forskjell.

Dette handler jo også om å prate sånn at folk forstår hva vi mener. I boka «Ordbok for underklassen» (revidert) kan dere finne gode forklaringer på begreper og ord vi møtes med hele tiden, men som stort sett bare bidrar til forvirring og å forsterke folks avmaktsfølelse.

Vi må forenkle en komplisert, politisk sak uten å fordumme debatten. Vi må distansere oss fra et markedsorientert, nyliberalistisk språk. I den nevnte boka står det at «Kunde og bruker er moderne betegnelse på utdaterte betegnelser som mennesker, kvinner, menn, personer, individer, innbyggere, borgere, velgere og pasienter.»

Det var sikkert flere her som var tilstede på SV-puben i Arendal, hvor Frank Aarebrot hadde et interessant og godt innlegg. Han sa noe viktig, som også ble referert i Dagsavisen nylig: «Hvorfor løper dere rundt og forsvarer systemer som åpenbart ikke funker? Det er sånn som Arbeiderpartiet holder på, de forsvarer systemene de selv har skapt. Men SV trenger ikke det.»

Aarebrot har et viktig poeng som jeg vil understreke. Vi skal ikke bare være talspersoner for ansatte i det offentlige, vi må være talspersoner for kvalitet i det offentlige. Vise hvordan vår politikk både sikrer pasienter og borgeres rettigheter OG hvordan vi ivaretar et godt arbeidsliv med tillit til ansattes faglighet. Fordi det henger sammen. Tillit til ansatte og gode arbeidsvilkår sikrer bedre kvalitet for pasienter, for elever, for barnehagebarn og andre som benytter seg av det offentlige tjenestetilbudet.

Vi må våge å tenke nytt. SV må ikke bli forsvarere av «systemet», men være konstruktive i å finne løsninger som er gode for ansatte og for borgerne.

Er det noen her som vet hva Bisys, Pesys, Gosys, Arena, Sosio, Infotrygd, CosDoc, Agresso og Navet er?

Det er de 9 ulike dataprogrammer en NAV-ansatt bruker daglig. Det er opplagt at det ikke er optimalt at NAV-ansatte skal kaste bort tiden i et hav av byråkratiske programmer som burde samles. Det er 19 000 som jobber i NAV, og de forvalter en tredjedel av statsbudsjettet. Det er ikke SVs oppgave å beskytte unødvendig byråkrati og umoderne løsninger. Ja, vi skal forsvare NAV og den rollen de har. Men det må være viktigere med høy kvalitet, mer tillit og mindre byråkrati for å sikre bedre velferd.

Når SVere stiller til debatt eller deltar i diskusjoner må vi ikke føye oss etter andres retorikk og premisser.

På en valgkampskolering for SU i 2007 ble det presentert en Høyre-ordbok, som man kunne bruke for å klarne opp i eventuelle forvirringer. Så velferdsvennlige som Høyre fremstiller seg nå kan det være på tide å ta frem den ordboken igjen. Den går nemlig slik:

  • Konkurranseutsette: Privatisere
  • Omstrukturere: Privatisere
  • Modernisere: Privatisere
  • Effektivisere: Privatisere. Samt kutte
  • Kvalitet i tjenestene: Kutt. Deretter privatisering
  • Fleksible løsninger: Privatisering
  • Kvalitet i skolen: Privatisering. Og kutt
  • Friskole: Privatskole
  • Næringspolitikk:Privatisering
  • Valgfrihet: Privatisering og konkurranseutsetting
  • Individuelle løsninger: Privatisering

Enkelte i Høyre syns sikkert dette er en urettferdig omtale. Jeg syns den passer skremmende godt!

Noe av det Høyre og også Civita har arbeidet for (trolig vellykket) er å myke opp Høyres profil og retorikk. Det gjør at man bruker ord som gir positive assosiasjoner. Friskole fremfor privatskole. Skattelette fremfor skattekutt. Samtidig som de endret retorikken er politikken den samme. Men vi SVere må altså ikke bruke deres begreper i debattene.

Hvis vi skal overbevise folk om ideene våre må vi presentere dem på en forståelig og samtidig visjonær måte. Vi må fortelle folk hva det vil bety å bo i en SV-kommune. At i SV-kommuner prioriteres barnehager, skoler, eldreomsorg, helse og kultur. At i SV-kommuner skal det være lett å velge bort bilen, fordi det finnes gode sykkel- og gangveier og et godt kollektivtilbud.

SV-kommunen er en velferdskommune, hvor vi ikke kaster pengene bort på privat profitt, men prioriterer fellesskapet først.

Lykke til med programarbeidet og valgkamp, kamerater!

Takk for oppmerksomheten!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s