Mange borgere som mottar hjemmebaserte tjenester klager over at de må forholde seg til for mange pleiere. Kan en modell fra Nederland løse dette?
I begynnelsen av denne uken er jeg i Amsterdam sammen med fylkesstyret til Fagforbundet i Rogaland, som har invitert med Aps Sahfana Mubarak Ali og meg fra SV. Sammen skal vi meisle ut felles punkter til valgkampen og finne inspirasjon til hvordan vi sammen kan bedre helse- og omsorgstjenestene i kommunene etter valget.
Jos de Blok, leder for Buurtzorg, ga oss en grundig innføring i hvordan deres modell fungerer. Det er riktignok en privat, organisert hjemmehjelp/hjemmesykepleie, men prinsippene bak kan også anvendes innenfor offentlig tjenester.
Tanken er enkel: fjern byråkratiske mellomledd, ingen mellomledere og større faglig ansvar for de ansatte. Hjemmesykepleierne og helsefagarbeiderne jobber i team på maks 12 personer, og organiserer helhetlig sin egen drift. De skal ikke fylle ut skjemaer og rapporter til byråkrater, men selv bestemme hvordan apparatet rundt pasienten skal virke. De ansatte får altså styre seg selv og sin arbeidshverdag sjøl, fullstendig uten ledelse.
Folk kjøper hus, de tar lån, de velger partner og kjøkkeninnredning. Hvorfor skal de da ikke også kunne ta et stort ansvar på jobben uten å bli passet på av ledere, spør Jos de Blok
Folk som har studert hjemmebaserte tjenester i Stavanger har regnet ut at en enkelt mottaker i hjemmebaserte tjenester i snitt (på det verste) kan ha 60 ulike pleiere innom ila. seks uker. Det er klart at dette gir ustabilitet og en utrygghet for mange eldre. Buurtzorg har som prinsipp at borgerne skal få hjelp og tjenester fra få og kjente pleiere.
I et intervju de Blok gjorde med sykepleien.no svarer han følgende på spørsmålet hvilke oppgaver skal de ansatte utføre?
Oppgaver? Jeg liker ikke å snakke om oppgaver. De skal gjøre det som trengs for at pasientene skal kunne bo hjemme. Vanlig stell, sårstell, pleie til terminale pasienter, ta seg av de pårørende, ta seg av psykososiale problemer, kroniske sykdommer, forebygging, demensomsorg, veiledning, folk som kommer hjem fra sykehus … alle aspekter som kan oppstå ved et sykt menneske. Det er selvfølgelig enormt inspirerende å jobbe med alt dette som sykepleier.
Buurtzorg er, blant 307 tilbydere av hjemmebaserte tjenester, kåret til den beste i Nederland. De har et sykefravær på 4 % (i Stavanger har hjemmebaserte tjenester et sykefravær på ca. 10%). Alle 7200 ansatte i Buurtzorg har fast ansettelse og lønnes sentralt. 97% av de ansatte er kvinner.
De Blok har heller ingen bedriftsplan eller virksomhetsstrategi, men oppdaterer sin blogg med sine ideer. Der kan ansatte kommentere og gi innspill på måten han ønsker å drive Buurtzorg.
– Og din rolle, som leder for Buurtzorg?
– Det er å bestemme så lite som mulig.
Stavanger SV ønsker større grad av tillit til ansattes faglighet og høyere kvalitet for borgerne. I juni reiser vi til København for å lære om hvordan de organiserer sine helse og omsorgstjenester. Men måten Buurtzorg setter pasientenes velferd og ansattes selvstyre fremfor byråkrati og mange ledelesesnivåer.
Et Stavanger for alle! 