Globale skattesnyltere

Teknologiselskapene ligger i front. På å ikke betale skatt.

Begeistringen for digitale vekstbedrifter – Uber, Google og AirBnB – er på mange måter berettiget. AirBnB gir deg tilgang til mye billigere husvære enn du ville ha fått på et hotell, men med den samme standarden. Google gir deg gratis kart, oversettelser, epost og søketjenester. Uber gir deg lett tilgang til blanke biler og høflige sjåfører. Alle selskapene regnes som ledende på digitale plattformer i sin bransje. Alle tre er gullgruver for eierne. Høyteknologiselskaper som blir gullgruver bekrefter dermed en sammenheng og en sannhet som mange ønsker å tro på: Selskapet som ligger i front teknologisk er dømt til å tjene på det. Tilsvarende bekrefter det noe vi liker å tro; gamle bransjer dør ut fordi de ikke greier overgangen til ny teknologi.

Dessverre er det ikke så enkelt.

De internasjonale teknologiselskapenes suksess skyldes ikke teknologisk overlegenhet, men at de ikke betaler skatt. Google tjente i 2014 rundt 1,9 milliarder kroner i Norge. Av dette betalte de én promille i skatt til Norge.

Dette skjer primært fordi skatteplikt på internasjonale selskaper utløses av «fast driftssted». Internasjonale selskaper som Airbnb, Google og Uber unngår store skatteregninger som andre selskaper betaler, fordi kjernen i selskapenes forretningsvirksomhet er digitale plattformer som krever liten grad av fysisk tilstedeværelse i landene de har aktivitet i. De oppfyller ikke kravet om fast driftssted, og derfor heller ikke skatteplikt. Internettbaserte selskaper slipper dermed unna selskapsskatt til tross for at de kan ha en betydelig omsetning i landet.

I stedet for den fryktede dobbeltbeskatningen har vi fått et system med «dobbel nullskatt». Både ved at det som måtte være av skattbar inntekt ikke har noe sted å skattes, fordi aktiviteten ikke kan knyttes til et fast driftssted. Og ved at man kan fjerne et selskaps inntekter ved å internfakturere bort overskuddet, og dermed stå igjen med lavt eller ingen overskudd, og dermed heller ikke grunnlag for skatt.

At selskaper med så store omsetninger slipper unna skatt er en trussel mot velferdsstaten og offentlig økonomi, og ikke minst mot eksisterende næringsliv. Hvis Google tar annonseinntektene og AirBnB hotellgjestene, samtidig som de slipper unna med «nullskatt» – mens de tradisjonelle aktørene må betale «fullskatt» – så er utfallet enkelt: Enten at de klassiske leverandørene går konkurs – eller at de begynner å oppføre seg som de internasjonale aktørene. I begge tilfeller taper staten inntekter.

Dette dreier seg ikke om at Ubersjåfører i Oslo eller Airbnb-utleiere i Stavanger ikke betaler skatt. Når LO og Petter Stordalen sier at delingsøkonomi legger opp til mer svart økonomi, så er det feil. Skattereglene for vanlige folk som driver i Norge er klare: Om man kjører for Uber, eller tjener gode penger på utleie av rom, og dermed har næringsinntekt i Norge av en viss størrelse, så er den både skattbar og avgiftspliktig. Hvordan man tjener pengene har ingenting å si – det finnes ingen egne skatte- og avgiftsregler for private aktører som tjener penger på formidlingstjenester. 

Det er de alminnelige reglene for personbeskatning og næringsvirksomhet som gjelder:

• All økonomisk aktivitet som «drives for egen regning og risiko, har et visst omfang, er egnet til å gå med overskudd over tid og tar sikte på en viss varighet» registrere seg som næringsvirksomhet.

• Næringsdrivende som har bruttoinntekt over kr 50 000,- skal inngå i merverdiavgiftsregisteret.

• Om du tjener mer enn 10 000 kroner i året, for eksempel på utleie av bil og utstyr, så plikter du å betale skatt.

• Leier du ut leiligheten din, og ikke bor der samtidig selv, så er den skattefrie grensen 20 000 kroner. Om du bor der selv, kan du leie ut opptil halvparten av leilighetens verdi uten at det utløser skatteplikt. Dersom skatteetaten kommer til at utleieaktiviteten din er skattepliktig, vil du bli skattlagt med 25 prosent, som er ordinær skattesats på kapitalinntekt.

Folk som driver med delingsøkonomi driver altså ikke svart av natur. Det er de som eier teknologien som slipper unna. Det er her Stordalen og LO burde rette innsatsen.

I OECD jobbes det for at kravet til fast driftssted må reduseres, gjennom det såkalte BEPS-prosjektet (Base Erosion and Profit Shifting). Det overordnede målet er «å sikre at fortjeneste beskattes der de økonomiske aktivitetene som genererer fortjeneste utføres, og der verdiskapningen finner sted».

Foreløpig har imidlertid BEPS-prosjektet landet på å kun anbefale noen mindre endringer i kravet om fast driftssted. Det slås likevel fast at medlemsstaten står fritt til å innføre strengere regler.

Regjeringen må derfor vurdere om OECDs anbefalinger er tilstrekkelige.

Hvis det ikke er tilfelle, trenger vi ytterligere tiltak i norsk internrett, herunder innføring av selskapsskatt for internasjonale selskaper med betydelig økonomisk tilstedeværelse, som Google, Uber og AirBnB.  

Thor Egil Braadland, Oslo, 

Leder av SVs delingsøkonomiutvalg

Eirik Faret Sakariassen, 

Kommunalråd, Stavanger (SV)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s