Jeg har tenkt det kan være interessant å bruke bloggen også til å dele tanker om de bøker jeg leser som har politisk relevans. Først ut er en forfatter jeg kjenner godt til.
Forfatter: Bård Vegar Solhjell
Utgitt: 2017
Forlag: Kagge forlag
Sidetall: 232
I de urolige tidene vi lever i, er Bård Vegar Solhjell ikke alene om å føle på en uro. Han er derimot foreløpig alene om å skrive en hel bok om temaet. Det er i veldig liten grad en bok om norsk partipolitikk, og hverken SV eller andre partier opptar mye plass i boka. Det er allikevel i høyeste grad en bok om norsk politikk, som får brukt mye plass på å løfte blikket og se samfunnets utfordringer ut over enkeltforslag og slagord.
Et godt fortellergrep er at Solhjell skriver mye om sin egen farfar, Kaare Solhjell, som var en radikal og politisk bevisst mann, som under krigen ble sittende som en av de mange norske fangene i Sachsenhausen. Vi får gløtte inn i farfarens liv gjennom korte brev hjem til Solhjells farmor, sendt i fangenskap. Noen få måneder etter krigen slutter, dør farfaren hjemme i Norge. Det har alltid vært uklare omstendigheter om dødsfallet, og det har ikke blitt snakket særlig om. Mot slutten nøster Bård Vegar Solhjell opp i nettopp dette. For å vite hvordan det går, vil jeg anbefale at du leser boka.
Det er et spennvidd i temaene boka handler om: innvandring, integrering, skole, barnehage, høyrepopulisme i Europa og USA, fake news, mediepolitikk, økende ulikhet, tillit, ekstremisme, islam, olje og klima for å nevne noen. Og forfatteren greier å holde en rød tråd gjennom boka. Temaene henger jo sammen.
Leseren får en direkte henvendelse fra Bård Vegar Solhjell:
Men no – i dag, i morgen, neste år – vil eg appellere til deg. For det betyr noko korleis du opptrer. Særleg no. Akkurat no trengst kvar enkeltperson i forsvaret for kunnskapsbaserte institusjonar.
Når populisme kan virke lettest, ber forfatteren alle lesere, særlig til sine kollegaer i politikken, om å legge vekk populismen og dyrke kunnskapen. Det er et viktig budskap. Jeg er nok ikke alene om å noen ganger kunne velge å ta det enkle budskapet, når politikk stort sett ikke er enkelt eller svart/hvitt. Noen ganger kan vi snakke i slagord, men stort sett er verden for komplisert til å la seg oppsummere i en twitter-melding på 140 tegn.
Det er ikke overraskende, men Bård Vegar Solhjell har skrevet nok en god bok. Den fortjener utvilsomt en plass i bokhylla di, men aller mest bør du lese den. Språket er godt, og det er noe ekstra fint med å lese på nynorsk. Jeg syns godt du kan bruke noen hundrelapper og litt tid på å få tanker fra et av norsk politikks klokeste hoder.
Hvis du vil lese boka, kan du kjøpe den her!