24 milioner barn verden over får ikke skolegang på grunn av krig og konflikt. Det vil TV-aksjonens innsamling til UNICEF gjøre noe med!

Årets TV-aksjon går til å sikre utdanning for barn som lever i krig og konfliktområder. Alle barn fortjener utdanning – og verden trenger kunnskap!

Jeg skal bidra til håp og skolegang for barn der krigen raser, og derfor har jeg meldt meg som bøssebærer i år også. Det er en fin måte å gå søndagstur på, hvor man får gjort en liten innsats for noen som trenger det og man møter veldig mange hyggelige, gavmilde folk på ruta. Hvis du aldri har vært bøssebærer, så prøv det i år!

Utdanning er en av bærebjelkene i samfunnet. Barnekonvensjonens artikkel 28 sier at alle barn har rett til en utdanning. I Syria er 7000 skoler ødelagt, skadet eller brukt som tilfluktssted. I Sør-Sudan er det kun 27 % av befolkningen over 15 år som kan lese. 600 lærere har flyktet fra Mali. 60 % av jenter i Pakistan i skolealder står uten skolegang. En av fem ungdommer i Columbia har hverken en skole eller en jobb å gå til.

Jeg skal bidra til å utdanne lærere slik at barn i Syria, Sør-Sudan, Mali, Pakistan og Colombia får den skolegangen de har krav på.

Ét barn, én lærer, én blyant og én bok kan forandre verden. Det er pakistanske Malala Yousafzai et tydelig eksempel på, og den forrige setningen er lånt av henne. Hennes historie, om å bli skutt av Taliban på vei til skolen og allikevel heve stemmen for utdanning av jenter, gir håp og inspirasjon til å kjempe for at alle unger skal få tilgang til skoler, lærere og kunnskap.

Kunnskap er kanskje verdens mektigste våpen, og det er ikke uten grunn at flere terrororganisasjoner kjemper mot utdanning. Boko Haram betyr «vestlig utdannelse er en synd» og terrorgruppa kidnappet 276 skolejenter i 2014. 113 av disse er fortsatt ikke funnet. Kampen mot kunnskap er viktig for terrorister. Derfor må kampen for kunnskap være viktige for alle oss andre.

Når barn i krig og konflikt ikke får utdanning, står et helt lands fremtid på spill. Den dagen freden kommer til et land og krigen er over, må landet gjennoppbygges. Da trenger landet et utdannet folk, og folk trenger kunnskap for å sikre seg et fremtidig livsgrunnlag. Land hvor barn og unge ikke har fått utdannelse vil ha en mye lenger vei å gå etter krigen er over, enn om de har kunnskap med seg på veien til fremtiden.

Verden har ressurser nok til at alle mennesker kan leve godt. Problemet er at disse ressursene er grovt ulikt fordelt både mellom og internt i land. Den rikeste prosenten i verden eier over halvparten av verdens verdier. Denne skjevfordelingen blir forsterket av at flertallet av verdens kriger går hardest ut over de som har minst fra før. De fleste av verdens flyktninger bor i land som allerede har problemer med å forsørge sin egen befolkning, og effektene av klimakrisen er verst i land som kommer dårligst ut av den globale ressursfordelingen.

Denne globale ulikhetskrisen har ikke oppstått ved en tilfeldighet. Det er politikk som har ført oss hit, og det er politiske tiltak som kan få oss tilbake på rett spor. For å få en rettferdig og fredelig verden trengs en radikal omfordeling av makt og ressurser, både internasjonalt og på landnivå. SV ønsker en ny kurs i utenriks- og forsvarspolitikken som styrker tiltak mot global ulikhet, som styrer etter FNs bærekraftsmål og som jobber for fred og demokratiutvikling heller enn flere militære intervensjoner.

Målet med SVs utviklingspolitikk er en omfordeling av makt og ressurser, der ulikhetene mellom land og innad i land går ned. Norge må gå foran i kampen for menneskerettighetene, folkeretten og en bærekraftig utvikling. Det innebærer å støtte opp om sivilsamfunn, fagforeninger og folkebevegelser som kjemper for demokrati og menneskerettigheter. Samtidig må vi styrke statlige institusjoner som kan sikre innbyggernes velferd på lang sikt, som for eksempel etablering av effektive skattesystemer. En god utviklings- og omfordelingspolitikk har også bærekraftig økonomisk vekst og sysselsetting som sentrale mål.

Utviklingspolitikken skal bringe reell utvikling der det trengs. Det overordnede målet for vår bistand skal være at land som mottar norsk bistand, på sikt skal kunne ivareta innbyggernes velferd selv. Det vil imidlertid være behov for økt bistand i årene som kommer. Behovet for humanitær hjelp ser heller ikke ut til å bli mindre de neste årene. For lavinntektsland og mange sårbare stater vil en økning av bistanden være nødvendig for å nå FNs bærekraftsmål.

TV-aksjonen er verdens største dugnad. Det er dagen folk legger bort uenighet om partitilhørighet, religiøs overbevisning eller hvilket fotballag vi heier på, og vi samler oss om å støtte opp om det vi samler inn penger til. År etter år har vi satt nye rekorder, og midlene som samles inn er et fantastisk bidrag til de gode organisasjonene som TV-aksjonen samler inn til.

Bli med: bli bøssebærer, åpne lommeboken og spre informasjon! Ditt bidrag kan gjøre en forskjell!

Eirik Faret Sakariassen,

Kommunalråd (SV)