Ja, nå kaster også jeg meg ut i debatten om heroin på resept. Innledningsvis vil jeg si at det er en debatt som bør nyanseres, og at man ikke skal være bombastisk i sin konklusjon. Men min føreløpige diagnose er at det er et dårlig forslag.
Det er mange sider ved denne saken. Jeg har personlig snakket en del med folk som jobber med rusavvending. De signalene jeg får fra de som jobber med dette er at det er et dårlig forslag. Men jeg tror nok allikevel at vi skal se på hvordan erfaringene er fra land som ligner på Norge. Derfor tror jeg for eksempel at man ikke kan sammenlignes med Sveits.
Jeg brukte, som mange andre, fredagskvelden min foran TVen. Nytt på nytt sneiet, naturlig nok, innom denne saken. En av de morsomste kommentarene denne kvelden kom fra Linn Skåber (om Heroin på resept):
«Hvis du har vært gjennom en Grete Roede-kur, en Fedon-kur og en Atkins-kur og det ikke hjelper, da skal du få spise gratis på restarurant.»
Det er jo en veldig humorstisk måte å fremstille det på, men det er noe i det. Jeg mener man bør ty til andre metoder for å hjelpe folk ut av det mange kaller «narko-helvete». For det er nok ikke så langt fra sannheten. Tidligere i høst var jeg i Oslo. Der er det mange narkomane, og en del av dem befinner seg langs Karl Johan. Der møtte jeg en av disse stakkars sjelene. Han ba om penger. Jeg gir ingen tiggere penger, men tilbyr meg å kjøpe mat til dem. Så da gjorde jeg det. Han ville ha en pakke boller. Men mens vi gikk for å handle snakket jeg litt med ham, og han fortalte meg sin historie. Det er første gang jeg virkelig har pratet med en narkoman.
Han var åpen, og fortalte meg om sin historie. Nå var han kommet til Oslo for å få rehabilitering, men han klarte ikke «å holde seg clean». Om man bruker rusmidler mens man er i behandling, blir man kastet ut. Rusomsorgen i Norge bruker ikke tiden sin på dem som ikke greier å holde seg rene. Nå bodde han under en bru…
Det er et dypt stikk i sjelen å høre slike historier. Jeg føler ikke at jeg er i noen posisjon til å dømme de narkomane, for man kjenner ikke deres historie og grunnen til at de begynte, en gang.
Jeg mener man skal styrke rusomsorgen. Man bør legge inn tiltak på flere ting: både styrke det prevantive arbeidet i tillegg til at man jobber målrettet for å hjelpe de narkomane. Det er viktig at så mange som mulig kommer seg ut av det forferdelige livet narkotikaen skaper.
Men om middelet er heroin, det er jeg skeptisk til… Men, man skal aldri si aldri! Hva mener du?
Et Stavanger for alle! 
Hei!
Jeg har konkludert med at det ikke er riktig at staten skal dele ut heroin.
Jeg tror det er kjempeviktig at de rusavhengige får behandling med en gang de spør etter dette. Derfor håper jeg du også vil være med å kjempe for at de ideelle aktørene også skal få lov til å ta i bruk plassene sine. Det er trist at mange narkomane venter i kø et halvt år selv om det er ledig plass på flere behandlingssentre. At det ikke er staten som driver disse, bør ikke ha noe å si.
Vi bør også være villige til å sende flere på Evangeliesentrene rundt om i landet. Vi bør ikke si nei til dette når de narkomane SELV VIL DET. Det viser seg også at mange som har vært på evangeliesentre har blitt helt fri fra rusen, og jeg vet at de iallfall tidligere har hatt bedre resultater enn offentlige behandlingsinstitusjoner. (Kjenner ikke til hvordan dette er nå.)
Jeg mener at man skal være svært skeptisk til religiøse grupper som velger å «ta ansvar» for områder som den aktuelle. Det er slikt som bør være en statlig oppgave.
Et spørsmål: er du selv evangelist? Har du noen linker som sier noe om evangelistenes rusprogram?
Liker ikke premissene i pollen. Det burde vært «Er heroin på resept det mest samfunnsøkonomisk lønnsomme? »
Man slipper mange inbrudd og sponsing av en terrorist i Afghanistan. Dessuten er det kun snakk om å gi til de «fortapte sjeler», de som det ikke er mulig å avvende uansett.
Hvem har tenkt å ta seg av innkjøpet av Heroin? Skal de lage det selv? Kjøpe det nede på plata?
Hei.
Eg er glad du har teke saka opp til vurdering, sidan mange går til ein konklusjon på dette emnet utan å gå grundig igjennom saka.
Eg er derimot ueinig med deg og eg skal dele nokon av grunnane.
1. Å føre heroin over på resept vil gjere at dei narkomane ikkje treng å gjere kriminelle handlingar for å få pengar. Dette vil da gjere dei narkomane til eit mindre «problem» (mht. lovbrudd).
2. Organisert kriminalitet vil med dette gå i store tap, fordi forespørselen på varen ikkje eksisterar lengre. Dette vil og føre til mindre rekrutering til eit så tungt stoff som Heroin. (Fordi markedet ikkje lengre eksiserar i like stor grad som idag)
3. Det vil føre til at vi kan kontrollere stoffet i mykje større grad og unngå dødsfall på grunn av ureint stoff og spredning av forskjellige sjukdommar (deriblant HIV) fordi brukarutstyr vil være sterilt.
Når det gjeld dette med rehabilitering er det ei anna sak i mine auger, men spørsmålet er om heroin på resept vil spele nokon rolle. Eg kan ta feil, men eg trur det er meir den fysiske avhengigheita til rusmiddelet som kjem til å være den avgjerande faktoren og ikkje korkje han er på resept eller ikkje.
Del gjerne motforestillingar, eg skal prøve å følgje med:P Du kan evt. sende motsvaret ditt på facebook viss ikkje.
mvh. Eirik Brautaset
Jeg har ikke oppfatta det som et middel for å hjelpe folk ut av det, men for å redusere helvetesfaktoren for dem samfunnet enda ikke veit hvordan de skal hjelpe ut av det – det vil si hjelpe med avvenning.
Eg liker heller ikkje premissa i pollen din. Dei impliserer at utdeling av heroin er ei «for lettvint» løysing og ikkje tek opp i seg kompleksiteten i problemet. Kanskje det ligg til grunn ei antaking om at heroinutdeling skal «erstatte» andre tiltak, eller kanskje det ligg til grunn ei antaking om at heroinutdeling ville bli overflødig dersom berre andre tiltak vert gjennomført godt nok.
Eg meiner heroinutspelet er positivt av to grunnar:
1) Det er slik at dei eksisterande behandlingssystema med metadon, subutex osb. ikkje fungerer for ein del heroinavhengige. Nyleg kom ein lege på radio med eit utspel om at heroinutdeling i seg sjølv ikkje var ein dum idé, men at det var populistisk og at morfin var eit fullgodt alternativ til heroin i så måte, ettersom stoffet er nært beslekta og lettare å få til innanfor rammene for lovverket me har i dag. Eg veit ikkje kor sterkt dette argumentet er; viss professoren har rett i at morfin vil gjera samme nytten som heroin for heroinavhengige som andre behandlingsformer ikkje nyttar for, så for all del. Viss han tek feil, vil det syna seg i statistikken. På den andre sida ser eg ikkje problemet med å nytta heroin heller. Det er eit viktig poeng at rusmiddelpolitikken må ta i vare to omsyn: Rehabilitering, og eit verdig liv for dei som førebels eller aldri vil kunna rehabiliterast. Desse omsyna bør styre prioriteringane våre. Så får det komme som ein bonus at fokuset på heroin flyttast frå eit kriminalperspektiv som (utilsikta) glorifiserer heroinbruk som «opprøyrsk» til eit helseperspektiv der folk får eit rett inntrykk av heroin som eit passifiserande stoff som handsamast som eit samfunnsproblem der dei avhengige er offer. Og det får komme som ein bonus at den svarte heroinmarknaden mister fotfestet fordi dei avhengige har eit «fullgodt» alternativ borte frå gata og andre tradisjonelle omsettingsarenaer.
2) Utspelet bryter eit tabu som det er på høg tid å få ut av verda: Heroin (eller for så vidt andre «narkotiske» stoff) er ikkje eit ubetinga onde som i seg sjølv åleine skaper dei problema me ser oppstår rundt rusmiddelbruk. Utspelet tvinger fram andre aspekt og nyansar. I motsetnad til det ein kan få inntrykk av gjennom til dømes pollen på slutten av dette blogginnlegget, er det ikkje slik at tilhengarar av lovleg heroin ikkje ønsker å prioritere rehabilitering og attføring forøvrig. Tvert imot: Det er ikkje «så enkelt» at heroinen øydelegg liv. Den heroinavhengige sine problem vil kunna sporast lengre tilbake enn til at vedkommande byrja med heroin (psykiske problem, mobbing, overgrep, økonomiske problem, osb.), og heroinen er berre eitt av utallige problem som råkar heroinavhengige på grunn av den livssituasjonen dei er i og på grunn av det lovverket og dei haldningane som råkar dei.
Det er ikkje utidig å trekke inn alkoholproblematikken til samanlikning. Vél har alkoholen rotfesta seg i kulturen vår, men eg er sanneleg glad for at alkoholavhengigheit vert handsama for det det er: Eit helseproblem (psykisk og fysisk) der (mis)brukarane er offer, ikkje eit kriminalitetsproblem som kan løysast ved å straffe og støyte ut dei som lir direkte under det.
Eit korrektiv til meg sjølv: Eg seier heroin er eit «passifiserande stoff.» Samanholdt med til dømes metadon er derimot heroin (diacetylmorfin) som medisin ofte eit betre alternativ fordi det tillet større handlingsfridom for dei avhengige. Metadon fungerer passifiserande for mange heroinavhengige, og det gir ikkje den effekten i forhold til at dei skal kunne fungere i samfunnet som heroin ville kunna gitt dei. Men heroinen som vert omsett på den svarte marknaden er ikkje eit akseptabelt alternativ; stoffet er ureint og uregulert og fører til ein stor risiko for overdosar. I tillegg kjem sjølvsagt alle dei sosiale problema rundt det at heroin er dyrt og uregulert og brukarane vert utsette for straff og stigmatisering og ikkje vert tekne imot av rehabiliteringssystemet med mindre dei er sterke nok til å akseptera systemet sine premiss 100%. Sprekk dei ein gong, eller våger dei så mykje som å røyka ein joint cannabis, er det rett ut på gata igjen. Det er mange problem å ta tak i i rehabiliteringa, og lovleg heroin er berre eit av mange tiltak som må gjennomførast. Difor er eg kjempeglad for at denne debatten har blitt heva til det nivået den har blitt i dag, for det set fokus på problematikken i dimensjonar me aldri har sett makan til i Noreg. All cred til Arild Knutsen og Foreningen for Human Narkotikapolitikk for det arbeidet dei har gjort dei par siste åra for å få fokus på dette store samfunnsproblemet!
Hei, viktig debatt dette.
Jeg er moderator på nettstedet Narkomanes Pårørende der denne debatten også går for fullt med forskjellige standpunkt, og svært gode argument fra begge sider.
Selv har jeg kommet til det standpunktet at jeg er for legalisering. I mange år var jeg imot dette, men jeg har blitt overbevist for egen del at dette er veien å gå rett og slett fordi det er umulig å oppnå et totalt rusfritt samfunn igjen. Norge har spilt totalt fallitt i sin ruspolitikk i så mange år at det er uopprettelig.
Ellers er jeg svært enig i det meste som Eirik Brautaset sier her.
Men – det er et stort men her. Heroin skal være til heving av livskvaliteten for de som har prøvd å bli rusfrie på mange vis uten å klare det. Disse fortjener et verdig liv med heroin på resept. Det skal ikke være et tilbud som kommer istedet for rehabilitering av de som har mulighet til å bli rusfrie.
Slik jeg ser det er det største problemet i rusbehandlingen at de narkomane ikke blir hørt nok på hva de selv ser som kan være realistisk å klare. Om dette blir gjort i mye større grad så kan en jobbe de trinnvis oppover til et bedre liv.
Ta et eksempel i de tyngste narkomane. Om de får regulerte liv med heroin på resept kan de kanskje begynne å drømme om å komme seg et skritt videre når de slipper å bruke all energi på å skaffe seg neste skudd. Det er ikke småtteri det koster å holde seg med illegal dop, og det krever større styrke enn de fleste kan tenke seg.
Vil oppfordre flest mulig til å se innom nettstedene Narkomanes Pårørende http://www.narkoman.org og Narkomanes nett http://www.narkoman.net der det er mye god informasjon å finne fra de forskjellige ståsted.
Takk til deg Eirik som har laget dette innlegget. All diskusjon rundt en bedre ruspolitikk er viktig. Det å neglisjere den grufulle situasjonen så mange narkomane lever i – det er det verste som kan skje.
La oss håpe at det blir gjort et solid løft innen rusbehandlingen i året som kommer nå enten det blir med eller uten heroin på resept.