Ikke veien!
For enkelte er sosialismen kun et steg mot «det klasseløse samfunnet» kommunismen. Enkelte kommunstiske teoretikere, ledere og tenkere avspiser sosialismen som et endelig samfunn.
«Sosialismen er eit samfunn på vegen til målet, eller første fase av kommunismen,» skrev nestleder i daværende AKP Ingrid Baltzersen.
Problemet til tidligere AKP og RV, nåværende Rødt er at de har et folkelighetsproblem. Ytterpunktene i norsk politikk regnes ofte som FrP og SV. Man regner ikke Rødt som et seriøst alternativ. Dette blir brukt mot dem. Under valget i 2007 snakket jeg med en velger. Plutselig kommer en av de eldre Høyrefruene bort. Hun snakker litt med samme velger, bare det i seg selv er spesielt. Det er jo en uskrevet regel at man ikke bryter inn når et annet parti snakker med en velger. Men denne velgeren sier at han står mellom å stemme SV og RV/Rødt. Høyrefruen repliserer: «Det er jo ikke vits å stemme på Rødt! Det er jo det samme som å kaste vekk stemmen sin!»
Denne velgeren ble rasende. Og jeg skjønner ham godt. Det er for det første en ganske drøy fornærmelse. Men for det andre så er det en uhyre udemokratisk påstand. Tenk på Fremskrittspartiet: et parti som har vokst uhyre fort, ut av nesten ingenting. Om ingen hadde stemt på dem, ville de jo aldri vært der de er. Dette viser at selv de som i dagens politiske landskap ikke er noe, så kan de bli noe. Men her har Rødt et problem foran seg.
Ei heller greier Rødt å mobilisere seg som et folkelig, venstreradikalt alternativ til SV. SV har forholdsvis stor oppslutning. Dette skyldes
SVs retoriske selvsikkerhet, som til forskjell for Rødt ikke virke arrogant. Rødt er for små til å bli arrogante. Ap kan være arrogante, Høyre også, og fortsatt komme unna med det.
Pål Steigen, jeg antar han er skribent i Rødt (medlemsbladet til Rødt), sier: «Jeg ser sosialismen som et skritt på veien (…) Men for å komme fram til sosialismen, er jeg veldig innstilt på å gå sammen med folk som ser på sosialismen som selve målet.»
Her kjenner jeg venstresidens potensiale. Om venstresiden blir mer fokusert på å forenes og enes, fremfor å stadig gjennopplive evigvarende debatter om indre og interne strider, så kan et sosialistisk prosjekt realiseres. Det rød-grønne prosjektet har litt samme oppbygning, med sterk støtte fra fagbevegelsene. De rød-grønne uten fagbevegelsen er ingenting. Men hva er fagbevegelsen uten de rød-grønne?
De sosialistiske bevegelsenes aller største problem er at vi forfekter et samfunn som ikke finnes. Landets borgerlige ønsker jo bare en videreutvikling av det samfunnet vi har i dag. For dem er det enkelt, og folk ser deres politiske prosjekt. Men for oss: vi ønsker oss jo ikke kommunistiske Sovjet men ei heller sosialdemokratiske Sverige eller Norge. Derfor må vi fremover vise landet realitetene i vårt politiske prosjekt: noe den rød-grønne regjering til en viss grad har banet veien for!
Et Stavanger for alle! 
Vil du vite hva målet mitt er?
Det er et samfunn hvor fred og frivillighet er satt i system.
Hvor vold og tvang er redusert til selvforsvar.
Hvor det er greit at folk er arbeidsomme, late, smarte, dumme, rare, stygge, fine, rike, homofile, kristne, ambisiøse og alt annet uten at noen på død og liv skal bruke statens pistoler for å gjøre alle «like».
Statsosialismen, eller sosialdemokratiet er ikke dette samfunnet.
Hvordan skal vi enes?
Eg er sosialist, og eg ønsker meg mykje det samme samfunnet som Unknownrebel. For å nå dit treng me ei samfunnsanalyse som slår fast kva for hindringar som ligg i dagens system. Kvifor er det så vanskeleg å skape rettferd og like høve til alle i dag, innanfor det systemet me har i dag?
Forutsatt at SV er eit sosialistisk parti den dagen me oppnår eit sosialistisk system, kva skjer med partiet då? Skal partiet leggast ned? Skal me bli konservative og kjempa MOT kommunistane?
I dag er det snakk om at SV har blitt eit elitistisk parti. Når me ein gong kan oppheve klasseskillene i produksjonssystemet vårt vil det nok vera andre klasseskiller som kjem inn og erstattar dei – til dømes høgt og lågt utdanna folk, eldre og yngre, kvinner og menn. SU er eit sosialistisk OG feministisk parti. Kvifor det, viss sosialismen er det endelege og einaste målet? Kampen for eit meir rettferdig samfunn må alltid gå vidare :)
Kenneth
Om du vil ha det samfunnet jeg beskrev, flott. Men jeg tror ikke på deg.
For å skape «rettferd og like høve» så har du vel ingen motforestilling mot å bruke staten?
Staten er et voldsmonopol. Det vil si, det er den eneste instutisjonen som rettmessig kan initiere vold. Trussel om vold er det eneste virkemidlet staten har.
Hvis vold og tvang skal være redusert til selvforsvar, må statens rolle kun være å beskytte borgerne og deres eiendom mot kriminalitet og overgrep.
Og igjen, statsosialismen eller sosialdemokratiet er ikke dette samfunnet.
Når regjeringen (det vil si Ap) er for tjenestedirektivet og LO er enig, så må jeg si står det ganske dårlig til med «venstresiden» og fagforeningen i Norge. Pål Steigan skrives for øvrig med a, og Rødt! er et marxistisk tidsskrift som opererer ganske uavhengig av partiet (se http://www.marxisme.no).
Ellers savner jeg din definisjon av forskjellene mellom kommunisme og sosialisme, og hvorfor du er mot det ene men for det andre. Ordene har tross alt liten konkret betydning i dagens Norge, og å diskutere politiske forskjeller ut ifra uklare, abstrakte begreper er lite fruktbart. Hadde det ikke vært for det, skulle jeg gjerne skrevet et utdypet svar.
«SVs retoriske selvsikkerhet, som til forskjell for Rødt ikke virker arrogant.»
sier gutten som for kort tid siden skrev
«Jeg tror vi sitter på sannheten, kamerater.»
Neida, det virker ikke arrogant i det hele tatt å påstå at man sitter på hegemoni.