Svein Gjedrem, sentralbanksjef, kom for en tid siden med utspillet at alle norske kommuner burde gå inn for eiendomsskatt. Dette ble ikke like godt mottatt av alle.
Jon H. Stordrange i Skattebetalerforeningen mener dette er et dårlig råd. Det mener også FrPs formann (snart leder?) Siv Jensen. Jeg reagerte på følgende utsagn:
Eiendomsskatten er en skatt som folk flest liker dårlig, og sentralbanksjefen blir ikke spesielt populær av å gå inn for dette, sier Stordrange.
Er det en populær sentralbanksjef Norge trenger? Og for å bli eller være populær må jo eventuelt Gjedrem handle populistisk. Er dette sunt for å sikre Norge en god og stabil økonomi?
1. Eiendomsskatt er bra, men kun på følgende premiss: at skattetaket heves slik at det ikke rammer de med minst bolig (som ofte også har minst inntekt). Det har for eksempel Stavanger SV gjort når vi fremmet forslag om eiendomsskatt i Stavanger. Årlig gir eiendomsskatten Stavanger kommune flere titalls millioner å bruke på velferd; barnehage, skole, eldreomsorg. Byer som Oslo – som ikke tar inn eiendomsskatt – får desto mindre å bruke til velferd for innbyggerne i sin kommune.
2. At Gjedrem, som jo må sies å være en oppegående mann og dyktig økonom, uttaler seg til fordel for eiendomsskatt er jo vel og bra. Men om det skal bli slik at han skal uttale seg for å være populær, blir uttalelsene basert på feil grunnlag. Da legges ikke forsvarlig økonomisk tekning til grunn, men ønsket om å si de populære tingene.
Jeg synes det er godt å høre Gjedrem oppfordre til eiendomsskatt. Men det som er enda bedre er at Sentralbanksjefen skal ha ytringsfrihet til å si det han, ut i fra sine økonomiske vurderinger, mener er best.
Et Stavanger for alle! 
Mener du med dette at Stavanger nødvendigvis har bedre velferdsordninger enn Oslo? Såvidt jeg forstår er ikke dette tilfelle. Nå skal det også sies at jeg selvfølgelig er imot eiendomsskatt på prinsippielt grunnlag. Likeledes er arveskatten en forkastelig dødsavgift man burde ha avskaffet for lenge siden.
Sentralbanksjefen trenger ikke være populist, og skal heller ikke være det, men han har heller ikke kontroll på skattespørsmål. Til syvende og sist er det politiske system som må ta stilling til dette. Det er ingen som har tenkt å legge begrensninger på hans rett til å uttale seg, like lite som det er noe grunnlag til å legge begrensninger på kritikk av disse uttalelsene. Hvor du har tatt denne problemstillingen fra aner jeg ikke.
Oslo behøver ikke ta inn eiendomsskatt, fordi de har et gunstig tilskudd som heter hovedstadstilskudd på 300 millioner kroner. Jeg sa aldri at deres velferdstilbud var bedre, men hvordan hadde vårt vært om vi ikke hadde eiendomsskatt? Så vidt jeg vet er Venstre for eiendomsskatt.
Et mer interessant spørsmål er kanskje; Trenger Norge en sentralbanksjef?
Kva vil det seie at noko er populistisk? Sprakrad.no seier følgande i si ordbok:
politisk retning el. synspunkt med hovedvekt på spredning av økonomisk og politisk makt og på vern om miljø og naturressurser; også neds: (det å hevde) synspunkter om politikk og samfunnsforhold som (en tror) er populære blant folk
Den negative ladinga av ordet har formodentleg opphav i at ein fremjar det som (ein trur) er populære standpunkt *fordi* dei er det, men det ligg altså ikkje til grunn for definisjonen.
Til dømes vil eg tru at folk flest lett vil lika venstreorienterte synspunkt om at folk flest bør ha meir demokratisk medverknad i sin bedrift sine vurderingar. Dermed vil slike (demokratiske) standpunkt – som er populære blant folk flest – kunna definerast som populistiske. Men når det vert omtala som «populistisk» i negative vendingar, ligg det til grunn ei antaking om at me velger den retorikken først og fremst *fordi* me trur det er populært, og ikkje først og fremst fordi me syns det er ei viktig sak.
Politikk handlar sakleg sett om populisme, så å seie. Me (dvs. alle partia) har til dels ærlege og ideologisk begrunna standpunkt som er populære, og dermed er dei sakleg sett populistiske. Men i den «negative» tonen er populisme altså politiske standpunkt som vert fronta meir fordi dei verkar populære enn fordi me faktisk syns det er viktige perspektiv å få fram.
Stordrange er klår på dette, og framhever at eigedomsskatten er «upopulær.» Han er med andre ord ein ærleg populist, og Eirik har altså eit poeng med bloggposten sin. Ein «rein populist» velger populære saker, men har ikkje nødvendigvis eit balansert og gjennomreflektert syn på den økonomiske balansen som skal til for å få eit budsjett eller politisk reknestykke til å gå opp. Sjå berre på forsøk på «samlande» og «demokratiske» partier som til dømes «twitterpartiet.» Dei forsøker å foreine gjengse haldningar på høgre- og venstresida i politikken, og ender opp med ein «pose-og-sekk»-politikk som rett og slett ikkje fungerer økonomisk. Twitterpartiet ynskjer til dømes lovfesta rett til barnehageplass og gratis skule- og helsetenester, med meir, men samstundes vil dei adoptere dei låge skattenivåa frå høgresida – ikkje berre for vanlege folk, men også for bedriftar; Twitterpartiet har «vedteke» at bedriftar og vanlege personar skal skatte like mykje.
Personleg skjønar eg ikkje heilt kvifor nokon må stille seg kategorisk mot eigedomsskatten. Det vil alltid vera eit vurderingsspørsmål kor stor eigedomsskatten skal vera (for kva for inntektsgrupper) likevel. Men i dag er kommunesektoren hardt pressa: Dei har ansvar for mykje av velferdspolitikken vår, noko eg meiner er heilt rett, men samstundes er dei i stadig aukande grad ansvarlege ovanfor sivile rettar vedrøyrande desse, samstundes som dei har relativt små rammetilskot å operere innanfor. Kommunane treng fleire eller større inntektskjelder, og dersom dei skal få det må me anten akseptere eigedomsskatt, la dei krevja inn høgare skattar på andre område, eller innskrenka kommunane si ansvarsbyrde. Det siste tyder i praksis at staten må ta over iverksettinga av nokre av sektorane innanfor velferdspolitikken vår. Det er verken god høgrepolitikk eller god moderne venstrepolitikk i Noreg i dag. Eg syns lokalt tilpassa velferdspolitikk er bra.
Svein Gjerdrem en dyktig økonom? Yeah right…