På en markering mot oljeboring i nord-områdene under Globaliseringskonferansen kom leder av Natur og ungdom, Ingeborg Gjærum, med en god sammenligning av miljøbevegelsens kamp. Det er som Davids kamp mot Goliat, som vi kjenner fra de hellige skrifter, også kalt Bibelen. Det gamles testamentet ga oss historien om kjempen Goliat som slåss mot en ung, israelsk gjetergutt: David.
Historiens moral er at man kan slå store fiender, selv om man er liten og maktesløs. Det handler bare om å finne sin motstanders svake punkt, som i denne historien var en stein som ble kastet mot Goliat. Så skar David hodet av kjempen.
Om miljøbevegelsen skal ta livet av oljeindustrien kan man jo diskutere, men at de vil den til livs tror jeg vi kan konstatere. Kampen miljøbevegelsen fører mot oljeindustrien er tøff. Mens oljeindustrien på sin side har store økonomiske midler å bruke, har miljøbevegelsen heller lite økonomisk slagkraft. Deres styrke er den samme som Nei til EUs: de har større folkelig appell enn hva sin motstander har.
De store miljøkampene vi trolig vil stå ovenfor i 2009 blir nok oljeboring i Vesterålen og Lofoten. Hvilke partier som går inn for hva skal jeg ikke begynne å spekulere i nå, men jeg har jo mine mistanker.
SU ønsker ikke utbygging av oljefeltene i Nord, særlig med tanke på Goliat. «Norske myndigheter må begynne å sette grenser for oljeindustrien, stortinget må si nei til utbygging av Goliatfetet, skriver SU-leder Mali Steiro Tronsmoen sammen med lederne av AUF, Senterungdommen, Unge Venstre, KrFU, Grønn Ungdom og Rød Ungdom.»
Etter å ha vært på flere olje-relaterte arrangementer, som ONS (oljemessa) og tur til StatoilHydros forskningssenter har jeg blitt bedre kjent med oljeindustrien. Det som kanskje har overrasket meg selv mest er at jeg har blitt – om mulig – enda mer skeptisk enn hva jeg allerede var. Det er en sleip og slu industri, som kanskje er det beste eksempelet på kapitalisme. Man vil ha mest mulig vekst, uansett hvilke hensyn man må se forbi.
Jeg er miljøaktivist, jeg vil jobbe mot klimaforandringene og jeg vil ikke ha oljeboring i Nord. Jeg vil at regjeringen ikke bygger ut Goliat – og jeg vil at NUs miljøkrav vinner frem!
Som jeg sa i et foredrag jeg holdt for Stavanger NU (hvor jeg representerte SU) så var det at de må stille krav til oss – selv om vi skal samarbeide tett. Fordi det er viktig at miljøbevegelsen alltid er en vaktbikkje for politikerne, og da tenkte jeg særlig på SV og regjeringen. SV har lidd et tap i regjering, med tanke på miljø. Det kan ikke skje to ganger!
Et Stavanger for alle! 
«Nei til profittert kapital til statskassen»,
«Nei til vekst i norsk økonomi og industri»,
«Nei til utnytting av naturessursene»,
«Nei til Goliat».
Ja til demokratisering av økonomien,
Ja til massiv utbygging av industri som produserer miljøvennlig energi,
Ja til utnyttbare fiskeressurser også i framtida (!),
Ja til utbygging av en nasjonal høyfartsbane.
Til Thomas Kronstad. Du sier at å si nei til Goliat vil være det samme som “Nei til vekst i norsk økonomi og industri”.
Vel la meg nå bare presisere at Goliat er et relativt lite oljefunn. Det er ikke slik som store felt som f.eks. Ekofisk. Det er også det italienske oljeselskapet ENI som skal styre dette.
Goliat ligger kun 48 km fra kysten.
Her er et sexy sitat fra Statens forurensningstilsyn:
”Ut fra oljevernsbetraktninger bør det ikke åpnes for oljevirksomhet på blokker nærmere land enn tilsvarende en minste drivtid på på to døgn. (…) ca 72 km fra land.»
Oljevernberedskapen fungerer dårligere når:
– det er kaldt
– det er høye bølger
– det er mørkt
Så bra da, for ved Barenthavet er det jo tropisk varme, stille sjø og midnattsol hele vinteren.
Så om vi ønsker økt vekst i norsk økonomi og industri så bør man, etter min mening, ikke ødelegge de gode natur- og fiskeressursene slik at en av Norges største næringer, fiskenæringen, blir ødelagt.
Eg har skrive litt om dette på bloggen min, om du skulle vere interessert, http://www.skogholt.org